首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
I løpet av de to siste år har jeg foretatt en del studier over stående bolger (seiches) i Storsjoen i Rendalen. Arbeidet har i første rekke bestått i å regne ut den teoretiske svingetid for den uninodale, binodale og trinodale seiche. Senere er svingetiden observert vcd hjelp av et enkelt mekanisk apparat, som jeg laget for dette bruk.

Til grunn for utregningene har jeg lagt en teori av professor Jonas Ekman Fjeldstad,1 og denne viste seg å gi svært gode resultater. Overensstemmelsen mellom teori og virkelighet er i dette tilfelle så god at jeg håper det vil være av interesse å få resultatene publisert.

Storsjoens morfologi Teorien til professor Fjeldstad forutsetter at en kjenner vannbassengets morfologi. Før jeg kunne starte den numeriske integrasjonen var det derfor nodvendig å lodde opp sjoen, slik at en kunne få et klart bilde av bunnforholdene. Ved hjelp av et alminnelig loddeapparat foretok jeg dette arbeid sommeren 1947.  相似文献   

2.
Since the first geographical hovedjag theses (comparable with the British Ph.D.) were presented at the University of Oslo in 1929, a total of 365 had been accepted by the end of 1964. A list of the theses before 1957 is to be found in Norsk Geografisk Tidsskrift, Vols. 13 and 15.  相似文献   

3.
For fern, år siden ble den første liste over hovedfagsarbeider i geografi publisert (Gjessing 1951). Denne omfattet de 23 år fra og med 1929 til og med 1951.

Før den derpå følgende femårsperiode 1952—1956 behandles, skal det gis en kort oversikt over årene fra det første hovedfagsarbeide i geografi ble levert i 1929 til utgangen av 1956.

Det er i disse 28 år levert 243 hovedfags- og magistergradsavhandlinger i de resterende grener av faget geografi (samt etnografi) ved Universitetet i Oslo. Herav behandler 133 avhandlinger emner fra landjordens fysiske geografi, levert ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fra 1943 er limnologi kommet til, og fra 1943 til 1956 er der ialt levert 42 avhandlinger med emner fra denne disiplin til hovedfagseksamen i geografi. Da disse kandidater også er prøvet i landjordens geografi, hører de naturlig hjemme blandt geografene. Av praktiske hensyn er deres avhandlinger satt opp i en egen liste.  相似文献   

4.
Mattsson, Jan O.: Naturgeografin i högskolan och samhället i Sverige. Geografisk Tidsskrift 83: 4–6. Copenhagen, June 1, 1983.

Geography as a national science in Sweden: Research and University training as well as the aplication of geography in the community. 1982.  相似文献   

5.
Ved arbeider av en rekke nordiske forskere gjennem de senere år (Gunnar Holmsen, Fridtjof Nansen, Wilhelm Ramsay, V. Tanner, Th. Vogt, L. von Post o. fl.) er man begynt å anse de tydeligste av de gamle strandlinjer i Fennoskandias randområder for transgresjonsmerker. Hermed har man fått et nytt middel til »parallellisering« av strandlinjene på forskjellige lokaliteter. Størst betydning har dette hittil fått for opfatningen av de strandnivåer som Tanner har kalt b-linjen og f-linjen, d. e. Tapesnivået og det nivå som i Nord-Norge har vært kalt den »senglaciale marine grense«. Med sitt nivådiagram har Tanner villet vise at landets hevning i Fennoskandias randområder er foregått på en slik måte at proporsjonaliteten mellem høidene for for de forskjellige isobasflater finnes bevart fra sted til sted (Tanner 1930, pl. III, 1 og 2).  相似文献   

6.
På de praktisk talt snauskrapte 800—1000 m hoye heiene sønnenfor indre del av Jøsenfjorden ligger en imponerende, flere km lang, opptil 5—7 m høy, skarp, morenerygg. Den består nesten utelukkende av hodestore til husstore, kantrundete grunnfjellsblokker (gneis og granitt). Bøndene i disse traktene kaller den Trollgaren (fig. 27).

Det var kjennskapet til Trollgaren som ledet meg inn på. undersøkelsene i Ryfylke. Jeg har funnet lignende morenerygger på fjellene sydover mot Lysefjorden. De er sannsynligvis alle avsatt ved samme brerand, og hører til det jeg har kalt Trollgaren-stadiet. Vestenfor Trollgaren-stadiet ligger det morener etter et eldre, mektigere bre-stadium, Lysefjord-stadiet. Disse moreneryggene loper som kjempemessige steingarder, tvers over snauf jellet mellom fjordene (dalene) og videre som sidemorener langs fjord (dal-) sidene til de når de store, tidligere kjente frontmorener f. eks. i Lysefjordmunningen, foran Haukelivann (Esmarkmorenen) og foran Ø. Tysdalsvann. Slik har jeg klart å følge en praktisk  相似文献   

7.
  相似文献   

8.
Efter å ha lest Christen Smiths (1813) og Ove Dahls begeistrede skildringer (1892, 1893) av den rike fjellflora i de ville fjelldaler nord for Snehetta, omgikkes jeg allerede i min studietid med planer om å utarbeide en monografi over disse høifjellsstrøk. Men skjebnen vilde det anderledes. Først i 1922 fikk jeg anledning til å gjøre en kort botanisertur fra Gjøra i Sunndalen og sydover til Reppdalen og Gruvedalen. På grunn av en viss geologisk innstilling gjorde landskapet kanskje et enda sterkere inntrykk på mig enn på de nevnte forskere. I dalbunnene og langs fjellsidene fant jeg utvetydige spor efter høitliggende sjøer og isdemninger1, og det demret allerede den gang for mig at det her måtte være en sammenheng mellem de botaniske og geologiske fenomener. Efter hjemkomsten leste jeg den amerikanske forsker Barretts geniale lille avhandling »The Sundal Drainage System« (1900), som i høi grad bidrog til å klargjøre mine geomorfologiske begreper.  相似文献   

9.
Øst-Grønland er kjent for sin vildtrikdom fremfor alle andre områder i Arktis. Der er den økonomisk viktige rev, hvitrev og blårev. Dens mengde veksler fra år til år, antagelig efter foden, efter gode lemen-år folger gjerne gode rev-år. Der er rype og hare, på sine steder i betydelig mengde. De har ennu ikke rukket å få den rette forståelse av mennesket, den farligste av alle fiender, og er derfor lite sky. Ute i isen traver bjørnen om, den gjor også lange turer innover land, især i bærtiden. Den hvite polarulven var kanskje tallrikere for nogen tid siden, da der var store flokker av rein. Nu er reinen helt forsvunnet. Man mener at den er utryddet av ulven, og ulven har fått Ion som forskylt, den har ikke lenger så lett for å få noget å spise.

Men det merkeligste av alle dyrene i Øst-Gronland er allikevel moskusoksen, Ovibos moschatus, som zoologene kaller den.  相似文献   

10.
Malmström, B. og Palmér, O.: Lösmaterialackumulationer i blockhaven på Varangerhalvön i Nordnorge—en problemdiskussion. Geografisk Tidsskrift 82: 82–87, Lund, 15. november 1982.

A type of mounds consisting of unconsolidated deposits mainly situated in blockfields is presented. Comparisons are made with pingo-like remnants in northern Scandinavia described by other authors.  相似文献   

11.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

12.
I 1827 foretok professor B. M. Keilhau sin bekjente reise til Spits-bergen på seilsluppen »Haabet«, som var leiet av en tysk reisende, Barto von Löwenigh. Keilhau var også i land på Bjørnøya. Han har beskrevet reisen i en bok: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Chr.a 1831.

Keilhau benyttet anledningen til å foreta en rekke videnskapelige studier og innsamlinger. Det var ikke alene geologien som interesserte ham, men også botanikk og arkeologi. Hans beskrivelser og samlinger er meget verdifulle, og hans reise må betraktes som en pionerferd for Svalbards videnskapelige undersøkelse.

Professor Keilhau var også en meget dyktig tegner, og i hans bok er reprodusert tre billeder. Men disse er ikke de eneste han har laget.  相似文献   

13.
Under den sterke minsking av breene de siste år har der oppstätt en stor randsjø i kanten av Østerdalsisen i Nord-Rana. Denne breen er den sydligste av Svartisens skridjøkler, har et stort samleområde og går først som en smal isstrøm mellom Kamplifjellet og Blakkåtinden. Den siger rett mot Burfjellets nordskråning og deles derved i to armer hvorav den ene ledes vestover til Østerdalen mens den annen bøyer østover til Svartisvatnet. Det største lopet gikk for til Østerdalen og breelven herfra rev en masse slam med seg. Avløpet til Svartisvatnet ga ikke mere grumset vann enn at vatnet holdt seg som et godt fiskevatn.

Sommeren 1941 viste der seg en radikal forandring i avlopene fra østerdalsisen. Brevatnet nedover østerdalen ble borte samtidig som det ble stor flom i elven fra Svartisvatnet.  相似文献   

14.
Stray, Kristen Fredrik: Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer, konflikter og tiltak i byfornyelsen. Geografisk Tidsskrift 83: 42–48, May 1., 1983.

In 1977 the City Council of Oslo passed an act of city renewal. 18 renewal districts in the inner part of Oslo were chosen. These areas with houses and housing facilities of low quality consist of a mixture of dwellings and economic activities of industry and trade. This paper deals with the problems and conflicts one meets when bringing through a renewal programme of housing and environmental improvements that cause restrictions to future economic activities or force firms to move out.  相似文献   

15.
Jacobsen, N. Kingo, 1975: Kongeåens udløb i Vadehavet. Geografisk Tidsskrift 74: 55–67. København, juni 1, 1975.

The problem of drainage at the outlet of streams in the Danish Wadden Sea. Outside the sluice of Kongeåen a canal was established ig63 to guarantee drainage, i.e. a low water-table at the sluice at low-tide. Bors at the outlet of the canal cause difficulties. The topography of the tidal flat, the ebb- and flood currents, the volume of water-masses etc. are investigated, and another technical arrangement proposed.  相似文献   

16.
  相似文献   

17.
Få bygder i Norge har ligget så avsondret fra omverdenen og så undagjemt som de øvre bygder i Setesdal. Ingen land- eller vannvei førte ut av bygden til nogen kant og ingen førte inn dit heller. Lange, værhårde og uveisomme fjellstrekninger (heier) strekker sig milevis i øst, nord og vest. Mot syd skjærer den mektige Otterå (Otra) sig nedover den trange, skogkledde dal til de store sjøer ved Bygland. Ad denne kant var der heller ingen fremkomstlinje. Man måtte over »Hågeheia« (den høie hei), om man vilde ut av bygden enten til kystdistriktene i Rogaland i vest eller øst- og sydøstover til Telemark og Agders bygder og handelsplasser.  相似文献   

18.
Hawai‘i's agricultural landscape was previously dominated by large monocrop plantations of sugar cane and pineapple, but following a sweeping series of plantation closures beginning at the end of the twentieth century, that era has concluded. The last spatial assessment of Hawai‘i's agricultural footprint was completed in 1980, during the active plantation period. Here we present the results of a 2015 statewide assessment of the commercial crop footprint for Hawai‘i, based on World-View 2 satellite imagery and supporting datasets. We analyzed changes relative to the 1980 baseline on both a statewide and regional basis, to better understand how Hawai‘i's agricultural system has evolved in the post-plantation era. Sugar cane and pineapple saw dramatic reductions during this period, collectively losing more acres (257,000) than were planted for all crops combined (152,000) in 2015. Idle plantation lands and past plantation-era investments in irrigation and other infrastructure have created opportunities for other types of agriculture, despite rising land values, new and existing tropical diseases, and other challenges. Seed crops, primarily for genetically modified corn trials, were the second largest crop in 2015 (24,000 acres) despite having no mapped footprint in 1980. Commercial forestry, also absent in 1980, covered 23,000 acres in 2015. Macadamia nut, coffee, and diversified agriculture also all saw significant gains in their footprints, with coffee plantings increasing >250% during this period. Despite these gains, the Hawaiian Islands continue to have an extremely low degree of self-reliance for food production. The Oahu plain, adjacent to the major population center of Honolulu, has the most potential for considerably increasing the production of local produce, but without changes in consumption patterns and significant efforts to protect agricultural land from development, any increases in local food production will continue to be incremental. The post-plantation agricultural landscape in Hawaii is smaller, more diversified, and more nimble than it was in 1980, reflecting inter-island geographic differences in land use, history, and ownership. Mapping and assessing spatial changes in agricultural activity over time can provide valuable insights for decision-makers and communities as they continue to define what agriculture should look like in the post-plantation era. Our results suggest that Hawai‘i's agricultural landscape and overall production capability will continue to contract without substantial changes in policy and practice.  相似文献   

19.
Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.  相似文献   

20.
Det er alminnelig kjent at den pedagogiske diskusjon i de siste tiår har vært behersket av arbeidsskoletanken. Verdien av arbeidsskoleprinsippet virker umiddelbart innlysende, men en konsekvent gjennomføring av metoden er for tiden umulig i vår skole. Denne er fra gammel tid av utformet som »lekseskole« og vil vel beholde dette preg også i framtiden. Et altfor radikalt brudd med de tradisjonelle undervisningsformer vil sprenge rammen for vår nåværende skoleorganisasjon og kan lett føre til oppløsning. Vår skole står derfor i dag hverken pedagogisk eller teknisk rustet til å løse en slik oppgave. Våre Iærere får liten eller ingen praktisk utdanning i bruk av arbeidsskoleprinsippet, våre skolebygninger er bygd for »leseskolen«, og deres ntstyr svarer bare til dens behov.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号