首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 312 毫秒
1.
Otto Sverdrup     
Tidligere kaltes naesten alle polarferder nordpols- eller sydpolsekspedisjoner. Selv om polene var et sekundært eller bare et av de mulige mål. En slik titel virket sensasjonell og lettet arbeidet med å skaffe de nødvendige pengemidler. Polene var et populært mål — en rekord som publikum og nasjonene syntes å forstå og å sette høit.

Otto Sverdrup derimot kalte ikke sin ekspedisjon en nordpolsekspedisjon, men Den 2. norske polarferd med »Fram«. Han behovet ikke å skilte med Nordpolen, for han var å heldig a finne de menn som vilde bekoste ferden alene og som gav ham frie hender med hensyn til valg av mål. Ved redernes, Axel Heibergs, Ellef Eingnes's og Amund Ringnes's store tillit blev han i hoi grad spart for å tre frem for offentligheten, noget isser Sverdrup satte megen pris på.

Da 2. Framferd gikk ut i 1898, forela det her nord to store geograflske opgaver, undersokelsen av den nordlige del av Gronland og av den nordlige del av det amerikanske arkipel.  相似文献   

2.
Roald Amundsen     
Da kaptein Oscar Wisting dode ombord i Fram natten mellem den 3. og i. desember 1936, hadde han alleredo utarbeidet den tale han skulde holdt på Det Norske Geografiske Selskabs og Norsk Polarklubbs minnemote den 14. deseraber 1936, 25-årsdagen for Roald Amundsens og hans menns fremkomst til Sydpolen. Manuskriptet blev funnet hos ham.

Wistings tale blev fremfort av kaptein Hj. Riiser-Larsen på motet i Aulaen, hvor de vakre minneord fra Roald Amundsens o trofaste ledsager gjennem mange år gjorde et sterkt inntrykk. Det blev samtidig en siste hilsen fra den avdode til Geografisk Selskap, som talte ham blandt sine æresmedlemmer, til Polarklubben, hvis styremedlem han var.

Manuskriptet er av fru kaptein Wisting overlatt Det Norske Geografiske Selskab. Vi gjengir her innledningen og avslutningen av kaptein Wistings tale. Red.

Når hele Norge, ja kanskje det meste av verden i dag feirer Roald Amundsen og hylder hans minne, så er det vel  相似文献   

3.
Mot Fremtidenn     
Denne minnefest har væert samlet om ham, den ene store, kongeørnen Roald Amundsen, som til slutt seilte dodsferden inn i havet. Og den har vært samlet om den ene store, gigantiske bedrift, Sydpolserobringen. Idet vi minnes den som en dåd i vår egen folkeætts og i menneskehetens historie, har vi også grunn til å minnes, at den ikke kan isoleres fra en norsk innsats i syd, som hadde muliggjortden. Hverken Roald Amundsen eller Scott hadde noensinne kunnet gå inn gjennem Rosshavets is til sine faste stasjoner på det antarktiske kontinent, uten at norske ekspedisjoner lenge for hadde vist vei i de antarktiske farvann.

Jeg er redd for det er ikke så svært mange som kjenner til eller husker, at den forste som overhodet har satt foten på det svaere antarktiske kontinent var en nordmann, kaptein Henrik Johan Bull fra Tonsberg, som pa den bekjente Antarctic-ekspedisjon gikk i land  相似文献   

4.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

5.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

6.
Færøyene består av 18 større og mindre øyer som ligger samlet ute i Atlanterhavet på høide mellem Sognefjorden og Stadt. Det er omtrent 12 mil fra Akraberg fyr på Sudrøy til Settorva fyr på Vidøy i nord. Den største øya Straumøy er ca. 5 mil lang.

Her bor idag ca. 24 000 mennesker. Det har neppe vært stort færre folk her i middelalderen. Det er en ting vi lett glemmer ved vurderingen av de gamle norske bygdene fra Hebriderne, Orknøyene, Shetland, Færøyene og til Island, at forholdet mellem dette Vesthavsområdets befolkning og folketallet i Norge var et ganske annet enn idag. Både i folketall og makt spillet Vesthavsøyene en betydelig større rolle i gammel tid enn nu.  相似文献   

7.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

8.
Det liar i de senere år flere ganger hendt, at Glommen midt på vinteren er rammet av store, ødeleggende isganger. Dette inntraff som det vil erindres såvel i vinteren 1926—27 som i 1927—28. Efter den store isgang i desember 1926 blev den sammenpakkede is liggende til midten av juli måned. Isgangen i 1927 medforte, at elveleiet på en strekning av 17 km var opfyllt av ismasser. Flere hundre dekar dyrket mark blev oversvømmet av is og vann, og all dyrket jord langs elven fra Stor-Elvdal kirke til Bjorånesset var nediset. Hvor elvebreddene var høie fantes is å være stuet op til 10 m's hoide over elven.

Om våren losnet ismassene, og vann og is skyllet inn over eiendommene Treseng og Koppang. Den forvoldte skade blev taksert til over kr. 120000. Som øieblikkelig hjelp til de skadelidte innkom der ved en landsinnsamling ca. kr. 10000 og det offentlige ydet kr. 20000 samt stillet et belop på kr. 38000 til disposisjon for Ian til innkjop av såvarer og kunstgjodning.  相似文献   

9.
Da Roald Amundsen for å redde andre fant heltedøden denne sommer og endte sitt dådrike livslop deroppe i ishavet, vendte han altså for siste gang tilbake til det virkefelt som hans hu alltid hadde stått til og som han hadde ofret mere enn de siste tredve år av sitt liv. I over en menneskealder hadde nemlig all hans tanke kretset om, alt hans arbeide vært innstillet på denne ene hovedopgave å løse de store geografiske gåder som ennu var uløste i Arktis og Antarktis.  相似文献   

10.
Hydrologi er læren om vannets (ferskvannets) sirkulasjon, forekomst og bevegelse, og de årsaker som ligger til grunn herfor. For å kunne nyttiggjøre seg og ha kontroll over de muligheter og krefter som vannet er i besittelse av, og for å kunne møte alle de problemer som oppstår i forbindelse med vannets utnyttelse til de forskjellige formål, må man søke å utforske og forstå de forutsetninger og lover som ligger til grunn for alle fenomener i forbindelse med vannets forekomst både over, på og under jordens overflate, slik at nyttevirkningen for samfunnet blir den størst mulige. Som det vil forståes er Hydrologien en geofysisk vitenskap, og som sådan nær beslektet med Meteorologien, idet den behandler forholdet mellom nedbør og avløp og de forandringer i avløpet som forårsakes av variasjoner i temperatur, fordunstning og i de atmosfæriske forhold i sin alminnelighet. Det er også en vekselvirkning tilstede mellom de hydrologiske forhold på den ene side og de geografiske og geologiske på den annen, idet det rennende vann som bekjent øver innflytelse på. jordskorpens utformning i og med sin eroderende, oppløsende og transporterende evne.  相似文献   

11.
Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.  相似文献   

12.
sommeren 1924 var jeg som medlem av Den norske Svalbard-ekspedisjon optatt med botaniske undersøkelser forskjellige steder i Isfjorden. Efter at jeg den første del av sommeren hadde arbeidet i mere kjente trakter på sørsiden av fjorden, kom jeg i begynnelsen av august nordover til Dicksonfjorden. Her fikk jeg sammen med to kamerater, konservator Ove Arbo Høeg og stud. philol. Fridtjov Isachsen, anledning til å foreta lengere utferder til de før næsten ukjente strøk nord for Dicksonfjorden. Resultatene av de botaniske undersøkelser vil bli fremlagt et annet sted. Her skal jeg gi en kort skildring av landskapet omkring overgangen mellem Dicksonfjorden i Isfjordområdet og Wijdefjorden på Nordkysten.  相似文献   

13.
Lincoln Ellsworth som i 1936 ble kalt til æresmedlem av Det Norske U Geografiske Selskab, var en merkelig sammensatt personlighet, opptatt av å kunne delta aktivt i utforskning av ukjente strøk, men samtidig ubesluttsom og uten interesse for de tusen detaljer som krever omtanke under forberedelsene til et stort foretagende.

Under et besok ved Coast and Geodetic Survey i Washington D.C. i 1928 ble det meg fortalt at en gang tidlig i 1920-årene var en mann kommet til et av kontorene med et noe usedvanlig sporsmål. Mannen presenterte seg som Lincoln Ellsworth, og spørsmalet var: Kunne man si ham om der fantes strok pa jorden hvor der enda var mulighet for å oppdage nytt land ? Den som ble spurt, fant frem et kart over Polhavet, offentliggjort i 1911 av den amerikanske tidevannsforsker R. A. Harris. På. kartet hadde Harris tegnet inn et stort landområde i det den gang ukjente strok mellom Alaska og Nordpolen, et land som han mente matte finnes der pa grunn av noen eiendommelige trekk ved tidevannet langs kysten av Nordøstsibir.  相似文献   

14.
En historikk over nordmenns ferder til Gronland i nyere tid til og med året 1921 er gitt av Gunnar Isachsen (1922), vesentlig på grunnlag av muntlige og skriftlige opgaver fra fangstskippere og redere. Siden den tid har forfatterne av nærværende avhandling begge kunnet utvide sitt kjennskap til Grønland og den norske virksomhet der ved reiser til landet. Gunnar Isachsen deltok i »Conrad Holmboe«-ekspedisjonen 1923, som blev fast i isen og drev med den til skuten kom ut, og inn til Island i oktober. Likeså foretok han med »Quest« en eftersøkningsekspedisjon i 1924 til Angmagssalik og Østgrønlandskysten fra Scoresby Sund og nordover (for begge disse reiser cfr. Isachsen 1925). Fridtjov Isachsen deltok i 1922 i en hvalfangstekspedisjon til Vestgronland.  相似文献   

15.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

16.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

17.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

18.
Det Norske Geografiske Selskab vil iaften atter feire minnet om en av våre store polarforskere, som er gått bort. Denne gang den siste av de tre, som vant verdensberømmelse og fremfor nogen annen henledet verdens opmerksomhet på Norges store innsats på polarforskningens område.

OTTO NEUMANN SVERDRUP fikk sitt forste inntrykk av de arktiske egne og forholdene deroppe, da han 1888 deltok i NANSENS Gronlandsekspedisjon. Han la allerede den gang for dagen de utmerkete egenskaper, som gjorde ham særlig skikket for deltagelse i sådanne ekspedisjoner. Således under den faretruende situasjon, hvori ekspedisjonen befant sig en natt i drivisen, da han overtok vaktholdet, mens ekspedisjonens ovrige deltagere gikk til ro for a samle krefter til den kamp, såm syntes å forestå med det oprorte havs voldsomme brenning. SVERDRUP viste ved den anledning en ro, besindighet og koldblodighet, som var mer enn beundringsverdig.

At han også var en praktisk og nevedyktig mann viste han, da han efter fremkomsten til vestkysten sammen nied Nansen av det mest primitive materiell laget den seilduksbåt, hvormed de to rodde den lange Ameralikfjord ut til Godthab.  相似文献   

19.
I anledning Roald Amundsens 75-års dag, som f alt midt i ferietiden, den 16. juli, hadde Det Norske Geografiske Selskab og Norsk Polarklub innbudt sine medlemmer til å være til stede ved en enkel høytidelighet i hans hjem på Svartskog, søndag den 21. September kl. 12. Her ble deltagerne, i alt et hundretalls personer inklusive åtte av hans gjenlevende medarbeidere, ønsket velkommen av oberst Bernt Balchen, Norsk Polarklubs formann, som ga.ordet til kommandør B. L. Gottwaldt. Denne holdt deretter følgende minnetale:

»Vi er i dag kommet sammen her i Roald Amundsens gamle hjem »Uranienborg« på Svartskog for å minnes ham i anledning av hans 75-års dag, som fait på siste 16. juli.  相似文献   

20.
Før Fridtjof Nansen i 1893 drog ut på sin berøomte Nordpolekspedisjon, hadde han gjennem en årrekke samlet og bearbeidet oplysninger om polarhavets is- og stromforhold.1 Blandt dem hvis erfaring fra Ishavet han søkte å tilgodegjøre sig, var også den kjente kaptein H. C. Johannesen, Tromsø, som i mange år hadde fart på kysten av Sibir,2 altså nettop de farvann Nansen forst måtte igjennem for å kunne begynne på isdriften. Den 4. nov. 1892 skriver Nansen til Johannesen:3

Hadde De tid til med det samme at tilføie nogle ord om isforholdene i Karahavet sidste år og om hvordan De tror udsigterne er for næste sommer, så vilde det være udmerket. Som De muligens har hørt, tænker jeg på at gå veien gjennem Karahavet til de nysibiriske oer for der at gå nordover og ind i den strøm som jeg mener derfra går mod nord og over polaregnene til havet mellem Spitsbergen  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号