首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.  相似文献   

2.
Fremstillingen av bunnform og bunnsort på vare sjøkarter tar i det allervesentlige bare sikte på kartenes bruk til å finne frem påsjøen. Vil man skaffe sig et anskuelig billede av bunnformen, må man møisommelig søke å trekke op dybdekurver, og enhver som har prøvet dette, vil vite at det man får ut bare er riktig i de groveste trekk, for avstanden mellem loddskuddene er, iallfall når vi kommer utenfor ca. 50 meters dybde, altfor stor til å gi detaljer av mindre utstrekning enn et par kilometer.

Våre landkarter, som jo skulde va>re av allsidig interesse, tar overhodet ikke hensyn til bunnformen bverken i salt eller fersk vann.

Allikevel er det innlysende at netop denne side av landets topografi har stor interesse fra mange synspunkter, bl. a. og kanskje frem for alt fra glacialgeologisk og fiskerimessig synsvinkel. Derfor har da flere forskere sokt a bote vare kartverkers mangier i så  相似文献   

3.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

4.
Alle studier over landets hevning efter istiden må bygge på de minner som eldre havnivåer har efterlatt langs kystene. For den som vil opspore disse vidnesbyrd om en høiere havstand er det da en vrimmel av forskjellige slags strandmerker som byr sig frem til måling: strandhakk, abrasjonsterrasser, strandvoller, sandrevler, akkumulasjonsterrasser og deltaer, o. s. v. Alle strandmerkene ligger nå oppe på tørt land, og deres forhold til havnivået og dermed den innbyrdes sammenheng mellem dem kan ikke lenger klarlegges ved direkte observasjoner av vannstanden.  相似文献   

5.
Norsk geografisk Tidsskrift inneholdt i 1928 (B. II, s. 55) en tabell over 60-årsmidler av lufttemperatur i Norge for 110 stasjoner. De fleste av disse var eldre stasjoner fra tiden før 1915. Men i årene omkring 1920 blev der oprettet en mengde nye stasjoner til hjelp for den nye værvarsling, og disse stasjoner har nu været i virksomhet ca. 10 år, så at det kan lønne sig å beregne normalverdier også for dem. Dette arbeide har vi utført i fjor, og det omfatter 82 stasjoner.

Tabellene er arrangert på samme måte som tidligere. For hver stasjon angis de geograflske koordinater: nordlig bredde, lengde E. Gr. og hoiden over havet, videre de 60-årige middeltemperaturer for de 12 måneder og for aret, samt endelig en kolonne, som angir antall observasjonsår. Temperaturene for den varmeste og koldeste maned er fremhevet ved fete typer.

I de forrige tabeller har vi funnet en feil, som bedes rettet: Lindesnes oktober star angitt som 7.6; det skal vaere 8.4. Og stasjonen Ingoy har vi mattet trykke om igjen, da den nye beregning stotter sig på 91/2 års observasjoner, mens den gamle bare hadde 4 år.  相似文献   

6.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

7.
Den brem av lavt land langs fastlandet og rundt do større øer, som vi kaller strandflaten, og som vi tror brenningen har laget, blir bred og vid når bølgene arbeider mot bløtt berg som på Jæren. Men ved Bru i Ogna, hvor silurberget møter de hårde labradorbergarter, forsvinner strandflaten og her slutter også Jæren. Ved gården Sæland er Jæren 20 km bred; et par km lenger nord skrumper bredden inn til 14 km.

Min kartskisse (1) viser at grunnfjellet ostenfor reiser sig i bratte berg hvor Jæren slutter. Ved foten av dem ligger Gansfjorden og en rekke vann. En svensk geograf, professor Ahlmann1, mener her er en forkastningslinje, og han opgir den gamle teori om strandflaten. Jeg har stykkevis tegnet 120 m kurven, som i syd markerer losmassene pa Hog-Jaren.

På denne hylle i det faste berg har isbreene likesom på Lista lagt igjen enorme losmasser. Ved boring efter kull pa garden Grodeland motte man det faste berg forst på 124 m's dybde.  相似文献   

8.
Folketettheten angis almindelig som antall innbyggere pr. flateenhet. Dette kan være bra nok i land hvor flateenheten er nogenlunde flatt og enhetlig, men i Norge hvor arealet består av litegran økonomisk nyttbart land skilt av verdiløse, ubeboelige høifjell som inntar det største areal, og av hav, is og vann, der er angivelse av antall innbyggere pr. flateenhet ganske meningsløs. En særlig fremtredende meningsløshet ved denne beregningsmåte er at den i høi grad er avhengig av hvordan grenser mellem de forskjellige distrikter trekkes. Hvis f. eks. en øde fjellstrekning ved kgl. resolusjon blir tatt fra ett herred og tillagt et annet, vilde begge herreders »folketetthet« bli vesentlig endret, den ene gjerne halvert, den annen fordoblet, uten at et eneste menneske har flyttet på sig. Helt vilkårlig er det jo også å regne is og innsjøer med til et distrikts areal, men ikke fjorder og sund. De siste arealer er jo i almindelighet av større okonomisk betydning og det er iallfall umnlig å se nogen større grunn til å regne innsjøer til landarealet enn fjorder.  相似文献   

9.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

10.
Ordtaket om at »Norge er flatt oppå« gjelder storstedelen av gradteigbladet Vinstra også, som inntas av f jellmark i omkring 1000 m o. h., især for Vinsterflyen som med sine 4 à 500 kvadratkilometer i denne høide vel er landets største høislette. Andre iøinafallende trekk i topografien er en fremherskende NW—SE løpende retning av vassdrag (Espedalen) og fjellrygger, dernest en tversgående retning NE—SW, som ikke er så tydelig på det topografiske kart, men straks faller i øinene fra ethvert utsiktspunkt: Nesten alle »høer« og »kamper« som hever sig over viddenivået (almindelig til 12–1400 m o. h., høiest i Heidalsmuen 1743 m) bar steil helning mot SE og slak skråning mot NW. Som en flåte stolte skuter seiler de over viddens bølgende hav med baugen mot SE og frontlinje SW—NE. I Vinstras dypt nedskårne dal gjennem Skåbu er den samme retning skarpt markert. Denne diagonalopdeling av kartbladets område finnes igjen i det små, som kløvningsretninger, tydeligst i rigide bergarter, og foldningsretninger mest synlig i de bløtere skifrige lag.  相似文献   

11.
Den varmetilførsel, som bevirker avsmeltning av sne og is på en bre er i det vesentlige

1. Konveksjon fra luften, nar dennes temperatur er over 0° C.

2. Innstraling.

3. Kondensasjon av luftens vanndamp.

4. Nedbor i form av varmt regn.

5. Jordvarmen.

De to sistnevnte faktorer må antas å. vaare helt ubetydelige på Jostedalsbreen. Innstråling og kondensasjon har derimot stor virkning. Men det foreligger ingen observasjoner, hvoretter virkningens størrelse og dens variasjon fra ar til annet kan bestemmes. Kønveksjonen er avhengig av vinden, og denne har man ikke materiale til å bedømme.

Hva angår tilskudd til bremassen i form av sne og rim har man ikke noen direkte observasjoner av det. Men man har målinger av nedbøren på. lavere liggende steder i nserheten, så man tilnærmet kan anslå nedbøren på breen etter dem og etter avløpsmålinger i vassdragene.

Som det fremgår av foranstaende er det av meteorologiske faktorer bare sommertemperaturer og snenedbor, som en beregnet veksling av bremassen kan sammenstilles med.  相似文献   

12.
I senere tid har det vart en stadig stigende interesse for befolkningsprognoser og den mest hensiktsmessige måte å utarbeide dem på. Årsaken er i første rekke den nåvarende knapphet på arbeidskraft, som gjor det ønskelig å ha en viss oversikt over den framtidige befolkningsutvikling før en legger planer for videre utbygging av industri og andre næringsgrener. For byenes vedkommende er det av stor betydning for en formålstjenlig løsning av mange reguleringsproblemer at en har noenlunde begrunnede meninger om hvor store bysamfunn en planlegger for. Ikke minst gjor dette seg gjeldende ved gjenoppbyggingen av de krigsherjede byer, hvor det er særlig store verdier som settes inn.  相似文献   

13.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

14.
På redaksjonens anmodning skal jeg nedenfor gi et kort utdrag av det materiale som i de senere år er innsamlet av Vassdragsvesenet og andre institusjoner under snemålinger, vesentlig på høifjellet. De målinger det her er tale om foretas ikke i videnskapelig øiemed, men har praktisk betydning til forhåndsbestemmelse av flommen ved nogen av våre viktigste reguleringsbassenger. Det må imidlertid antas at det innsamlede materiale nu er såpass fyldig at det kanskje kan ha interesse også for andre formål.

De felter hvorfra det foreligger måleresultater for en lengere eller kortere årrekke er folgende: Aursundfeltet, Tunhovdfeltet, Kalhovdfeltet og Møsvannfeltet, der alle for storste delen ligger over tregrensen. Som følge herav vil nedborstasjonene som oftest gi for liten nedbør, idet denne som bekjent i vintertiden for en stor del ikke opfanges av måleapparatene. Et illustrerende eksempel pa dette har man i Aursundfeltet, hvor normalnedboren i tiden 1. oktober—1. juli basert på de  相似文献   

15.
Ved arbeider av en rekke nordiske forskere gjennem de senere år (Gunnar Holmsen, Fridtjof Nansen, Wilhelm Ramsay, V. Tanner, Th. Vogt, L. von Post o. fl.) er man begynt å anse de tydeligste av de gamle strandlinjer i Fennoskandias randområder for transgresjonsmerker. Hermed har man fått et nytt middel til »parallellisering« av strandlinjene på forskjellige lokaliteter. Størst betydning har dette hittil fått for opfatningen av de strandnivåer som Tanner har kalt b-linjen og f-linjen, d. e. Tapesnivået og det nivå som i Nord-Norge har vært kalt den »senglaciale marine grense«. Med sitt nivådiagram har Tanner villet vise at landets hevning i Fennoskandias randområder er foregått på en slik måte at proporsjonaliteten mellem høidene for for de forskjellige isobasflater finnes bevart fra sted til sted (Tanner 1930, pl. III, 1 og 2).  相似文献   

16.
Det er i Norge en utålmodig erkjennelse av at vi ligger efter når det gjelder å knytte bygd til bygd og bygd til by. Der pekes på naturgitte årsaker, vi har en spredt befolkning og store avstander. Men dette gjelder jo ikke det hele land, for eksempel arter forholdene sig høist ulike på begge sider av Langfjellene.

Vi skal her i første omgang forsøke et statusopgjør mellem øst og vest i kommunikasjonsmessig henseende, og vesentlig peke på ting som ikke i større mon kan diskuteres. De fakta og geografiske forhold som gjør sig gjeldende, er interessante nok.

Samferdselen til byene spiller en hovedrolle, og isokron-kartene (fig. 1) er da et tjenlig middel i opgjøret. Isokroner er linjer som forbinder punkter som i reisetid ligger like langt vekk fra et bestemt utgangspunkt.

På kartet er isokronene tegnet med to timers mellemrum for de hurtigste forbindelser fra Oslo, Bergen og Stavanger. Det er Rutebok for Norge som ligger til grunn, og skyssmuligheter er ikke tatt med.  相似文献   

17.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

18.
Av Norges overflate er omtrent én prosent dekket av isbreer og større snøfonner. Man vet ikke aralet av den «evige» snø og is så helt nøyaktig, men Liestøl (1960 a, 1961 a) har gjort et forsøk på å beregne flateinnholdet av alle breer og snøfonner i Norge på grunnlag av de topografiske kartenes angivelser, supplert med flybilder der hvor dette har vært mulig. Han kommer til at det i Nord-Norge er 1954 km2 og i Syd-Norge 1910 km2 is- og snødekket område, men da beregningene for Nord-Norge er meget usikre på grunn av kartenes kvalitet må spesielt tallet for Nord-Norge reduseres en hel del. Man kan anta at ca. 3500 km2 er snø- og isdekket (Liestøl 1960 b).  相似文献   

19.
Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km2 store Lesjevatn ble da tørrlagt.  相似文献   

20.
Sirdal er nest efter Setesdal den lengste av dalførene på Sørlandet, og den øverste bygden, Øvre Sirdal1, er en like utpreget fjellbygd som Bykle i Setesdal. Begge bygder hadde i gamle dage sin korteste vei til sjøen og nermeste by vestover. Sirdolene kaller ryfylkingene »nordmenner«, og disse sier »austmenner« om sirdøler og setesdøler. Tross den daglige bilrute hender det ennu at sirdølene av økonomiske grunner tar den gamle veien over fjellet til Lyse og derfra med dampbåt til Stavanger. Drar de avsted tidlig på morgenen, er de i Stavanger om kvellen.

Ser vi på kartet, opdager vi at' den viktigste dalretningen er fra nordøst til sydvest. Sira går bare stykkevis i denne retning. Kartet viser også hvordan mange tverelver til Sira danner en stump vinkel med hovedelven. Står vi ovenfor Dorgafossen, ser vi hvordan den gamle dal, hvor isbreen har gått, fortsetter i Skreadalen2, mens Sira boier av i nesten rett vinkel.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号