首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 546 毫秒
1.
Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.  相似文献   

2.
Det er for mig en stor glede å kunne belyse, så vidt det lar sig gjøre i et enkelt foredrag, det problem og det arbeide som optok Fridtjof Nansens tid og tanker i så hoi grad i de siste ni-ti år av hans levetid, og det er særlig tilfredsstillende å kunne gjøre det i denne forening, som stod ham så næer.

Det er ikke nødvendig her å minne om Nansens liv og bedrifter i store trekk engang. Men det kan allikevel være grunn til å nevne at det var Nansens viljekraft og administrative geni det skyldes at 427 tusen krigsfanger tilhørende 26 forskjellige nasjonaliteter, som levet i ynkelige kår i Russland og Sibir siden krigens dager, blev reddet. Et slags almindelig mismod hadde ført til at de fleste likefrem hadde opgitt håbet om å kunne fore dem tilbake til sine respektive fedreland. Men Nansen betenkte sig ikke et øieblikk  相似文献   

3.
Hvor ofte er den ikke trykt, denne gamle bygdebeskrivelse som bærer Ivar Bardssons navn!

Hvem der forst har nedtegnet den, er ukjent. Det har i hvert fall ikke vseret Ivar selv. De versjoner av den, som foreligger, gar heller ikke tilbake til hans tid, tiden omkring midten av det 14. årh. De er alle sammen mere eller mindre moderniserte omsetninger og skriver sig fra det 16., 17. og 18. arh.

At ingen av dem har bevart fremstillingens oprindelige form, tor ha sin grunn deri, at beskrivelsen savner betydning som littersert minne. ordinær, stivbenet reitererende som den er i sin uttrykksmate. Alle s'tilistiske mangier til tross er den allikevel av mere enn vanlig verd, som historisk og navnlig som geografisk dokument. Den gir nemlig et bedre billede av den norske bebyggelse på Gronland i middelalderen — de viktigste grender og hvor de la, de storste garde, kirker og klostre — enn noen enkelt islandsk kilde.  相似文献   

4.
Mange Forskere har studert problemene vedrorende de forandringer i klimaet som har vist seg å forekomme. Dette emnet har vel særlig vært populært på grunn av den appell det har til fantasien. Meget kjent og omtalt i vårt land er den temperaturstigning, særlig av vintertemperaturen, som har funnet sted i det siste århundret. De øvrige klimaelementenes variasjoner har fått mindre publisitet, men er like fullt viktige i studiet av fluktuasjoner og varigere endringer i de atmosfæiriske tilstandene. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grov oversikt over hvilke langtidsvariasjoner som kan spores i avløpet i norske elver. Det ligger i sakens natur at det bare blir tale om fluktuasjoner, da det materiale vi har å bygge pa er sterkt begrenset bakover i tiden. Med fluktuasjon forstås her forandringer med varighet under 100 år.  相似文献   

5.
Det er ikke så mange steder i vårt land vindens virkninger på jordoverflaten er så stor at man legger særlig merke til den. Nedbøren er de fleste steder så stor og plantedekket så tett at selv den letteste og fineste sand bindes så godt at vinden ikke får tak.

De fleste steder der flyvesandfelter finnes er det strandsanden som leverer materlalet. Fra stranden blåser vinden sanden op i hauger og rygger, de såkalte dyner, og det fineste materiale spredes som støv i luften og føres lengere bort. Våre største flyvesandfelter ligger på Jæren. Her har sandflukten gjort ikke liten skade og man søker å dempe den ved plantning av strandrug og marehalm. I sin avhandling: »Hvordan Norges jord blev til« nevner dr. G. Holmsen dynesandfelter pa Lista, Sunnmore og Andoy, og »flere steder i Finnnmark«. Selv har jeg sett flyvesandfelter ved dampskibsleden pa Fugløy og i Gildeskål i Nordland.  相似文献   

6.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

7.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

8.
Mot Fremtidenn     
Denne minnefest har væert samlet om ham, den ene store, kongeørnen Roald Amundsen, som til slutt seilte dodsferden inn i havet. Og den har vært samlet om den ene store, gigantiske bedrift, Sydpolserobringen. Idet vi minnes den som en dåd i vår egen folkeætts og i menneskehetens historie, har vi også grunn til å minnes, at den ikke kan isoleres fra en norsk innsats i syd, som hadde muliggjortden. Hverken Roald Amundsen eller Scott hadde noensinne kunnet gå inn gjennem Rosshavets is til sine faste stasjoner på det antarktiske kontinent, uten at norske ekspedisjoner lenge for hadde vist vei i de antarktiske farvann.

Jeg er redd for det er ikke så svært mange som kjenner til eller husker, at den forste som overhodet har satt foten på det svaere antarktiske kontinent var en nordmann, kaptein Henrik Johan Bull fra Tonsberg, som pa den bekjente Antarctic-ekspedisjon gikk i land  相似文献   

9.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

10.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

11.
Hydrologi er læren om vannets (ferskvannets) sirkulasjon, forekomst og bevegelse, og de årsaker som ligger til grunn herfor. For å kunne nyttiggjøre seg og ha kontroll over de muligheter og krefter som vannet er i besittelse av, og for å kunne møte alle de problemer som oppstår i forbindelse med vannets utnyttelse til de forskjellige formål, må man søke å utforske og forstå de forutsetninger og lover som ligger til grunn for alle fenomener i forbindelse med vannets forekomst både over, på og under jordens overflate, slik at nyttevirkningen for samfunnet blir den størst mulige. Som det vil forståes er Hydrologien en geofysisk vitenskap, og som sådan nær beslektet med Meteorologien, idet den behandler forholdet mellom nedbør og avløp og de forandringer i avløpet som forårsakes av variasjoner i temperatur, fordunstning og i de atmosfæriske forhold i sin alminnelighet. Det er også en vekselvirkning tilstede mellom de hydrologiske forhold på den ene side og de geografiske og geologiske på den annen, idet det rennende vann som bekjent øver innflytelse på. jordskorpens utformning i og med sin eroderende, oppløsende og transporterende evne.  相似文献   

12.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

13.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

14.
Som medlem av den sakkyndige kommisjon som har studert isgangene i Glommen, vil jeg få lov å gi et svar. på den sterke kritikk som kommisjonens innstilling får av dr. Holmsen i dette tidsskrift (Bd. III, H. 1).

Forst må understrekes at den trykte innstilling er et meget kort sammendrag, hvor en rekke spesialundersøkelser, målinger og diskusjoner ikke kunde tas med1. Det er derfor uforsiktig når dr. Holmsen gjentagne ganger bygger skarpe konklusjoner på formodninger om hvad kommisjonen ikke har undersokt og ikke tatt hensyn til.

For å undgå omtrentlig diskusjon av isgangsproblemet, vil vi stille det så klart og skarpt som mulig.

I. Analyse av det foreliggende empiriske grunnlag.

a. For Glommas vedkommende foreligger der bestemte data bare for de senere år, således som referert i innstillingeri. Vinterisganger har ikke optrådt hvert år efterat Aursundreguleringen begynte. Folk i dalen hevder imidlertid at vinterisgangene er blitt storre og hyppigere, og mange mener at de tidligere ikke forekom.  相似文献   

15.
Denne mannen kunne ikke blitt tekniker – eller sivilingeniør. Det var en av refleksjonene i mitt første møte med Hallstein Myklebost. Jeg var grunnfagsstudent og befant meg i et auditorium der det ble forelest over Norges og Nordens regionale geografi. Foreleseren hadde til hensikt å benytte lysbilder, slides, men apparatet var vrangvillig, og foreleserens forhold til det audiovisuelle utstyr viste seg raskt å være preget av resignert distanse. Han tapte selvfølgelig den ujevne kampen mot teknikken, men høstet umiddelbar applaus i auditoriet for den verbale eleganse med hvilken nederlaget ble erkjent. Dosenten røpet seg som en satiriker og ironiker – også som selvironiker – i steden for tekniker. Hans spesielle og tidvis subtile forhold til språkets muligheter røper filologen i ham. Flere enn meg har sikkert både registrert og som of test satt pris på Hallsteins sans for semantiske under-fundigheter og lakoniske parenteser.  相似文献   

16.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

17.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

18.
Folketettheten angis almindelig som antall innbyggere pr. flateenhet. Dette kan være bra nok i land hvor flateenheten er nogenlunde flatt og enhetlig, men i Norge hvor arealet består av litegran økonomisk nyttbart land skilt av verdiløse, ubeboelige høifjell som inntar det største areal, og av hav, is og vann, der er angivelse av antall innbyggere pr. flateenhet ganske meningsløs. En særlig fremtredende meningsløshet ved denne beregningsmåte er at den i høi grad er avhengig av hvordan grenser mellem de forskjellige distrikter trekkes. Hvis f. eks. en øde fjellstrekning ved kgl. resolusjon blir tatt fra ett herred og tillagt et annet, vilde begge herreders »folketetthet« bli vesentlig endret, den ene gjerne halvert, den annen fordoblet, uten at et eneste menneske har flyttet på sig. Helt vilkårlig er det jo også å regne is og innsjøer med til et distrikts areal, men ikke fjorder og sund. De siste arealer er jo i almindelighet av større okonomisk betydning og det er iallfall umnlig å se nogen større grunn til å regne innsjøer til landarealet enn fjorder.  相似文献   

19.
Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km2 store Lesjevatn ble da tørrlagt.  相似文献   

20.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号