首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Mot Fremtidenn     
Denne minnefest har væert samlet om ham, den ene store, kongeørnen Roald Amundsen, som til slutt seilte dodsferden inn i havet. Og den har vært samlet om den ene store, gigantiske bedrift, Sydpolserobringen. Idet vi minnes den som en dåd i vår egen folkeætts og i menneskehetens historie, har vi også grunn til å minnes, at den ikke kan isoleres fra en norsk innsats i syd, som hadde muliggjortden. Hverken Roald Amundsen eller Scott hadde noensinne kunnet gå inn gjennem Rosshavets is til sine faste stasjoner på det antarktiske kontinent, uten at norske ekspedisjoner lenge for hadde vist vei i de antarktiske farvann.

Jeg er redd for det er ikke så svært mange som kjenner til eller husker, at den forste som overhodet har satt foten på det svaere antarktiske kontinent var en nordmann, kaptein Henrik Johan Bull fra Tonsberg, som pa den bekjente Antarctic-ekspedisjon gikk i land  相似文献   

2.
Da Roald Amundsen for å redde andre fant heltedøden denne sommer og endte sitt dådrike livslop deroppe i ishavet, vendte han altså for siste gang tilbake til det virkefelt som hans hu alltid hadde stått til og som han hadde ofret mere enn de siste tredve år av sitt liv. I over en menneskealder hadde nemlig all hans tanke kretset om, alt hans arbeide vært innstillet på denne ene hovedopgave å løse de store geografiske gåder som ennu var uløste i Arktis og Antarktis.  相似文献   

3.
Det er for mig en stor glede å kunne belyse, så vidt det lar sig gjøre i et enkelt foredrag, det problem og det arbeide som optok Fridtjof Nansens tid og tanker i så hoi grad i de siste ni-ti år av hans levetid, og det er særlig tilfredsstillende å kunne gjøre det i denne forening, som stod ham så næer.

Det er ikke nødvendig her å minne om Nansens liv og bedrifter i store trekk engang. Men det kan allikevel være grunn til å nevne at det var Nansens viljekraft og administrative geni det skyldes at 427 tusen krigsfanger tilhørende 26 forskjellige nasjonaliteter, som levet i ynkelige kår i Russland og Sibir siden krigens dager, blev reddet. Et slags almindelig mismod hadde ført til at de fleste likefrem hadde opgitt håbet om å kunne fore dem tilbake til sine respektive fedreland. Men Nansen betenkte sig ikke et øieblikk  相似文献   

4.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

5.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

6.
På en tur sommeren 1935 overnattet jeg 6—7. juli på Øygarden ved øvre enden av Totak i Rauland. Det lange dalforet til Songa kommer her ned. Det ligger flere bruk ovenfor Øygarden, nemlig gården Urdebø og en del bureisingsbruk. Fra Øygarden gar en simpel sti til Urdebø. Den fører tvers over den mektige Urdebøurdi (Urebøuri), en 20 minutters spasertur gjennem et felt av kolossalblokker som her sperrer dalen på tvers. Efter onske av dr. Arne Bugge og i tilknytning til hans artikkel om fjellskredene i dette hefte skal jeg her gjengi to fotografler fra stedet og meddele noen notater jeg gjorde ved mitt besøk.

Urdebøurdi er en veldig f jellskred-ur som er ramlet ned fra f jellet på nordsiden av dalen (som her går fra vest mot øst) - se fig. 1. Skredet er gått helt over dalen og litt op i den motsatte dalside, hvor det har buttet mot.  相似文献   

7.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

8.
sommeren 1924 var jeg som medlem av Den norske Svalbard-ekspedisjon optatt med botaniske undersøkelser forskjellige steder i Isfjorden. Efter at jeg den første del av sommeren hadde arbeidet i mere kjente trakter på sørsiden av fjorden, kom jeg i begynnelsen av august nordover til Dicksonfjorden. Her fikk jeg sammen med to kamerater, konservator Ove Arbo Høeg og stud. philol. Fridtjov Isachsen, anledning til å foreta lengere utferder til de før næsten ukjente strøk nord for Dicksonfjorden. Resultatene av de botaniske undersøkelser vil bli fremlagt et annet sted. Her skal jeg gi en kort skildring av landskapet omkring overgangen mellem Dicksonfjorden i Isfjordområdet og Wijdefjorden på Nordkysten.  相似文献   

9.
Olaus Magnus — et 400 års minne, så lyder titelen på det korte foredrag jeg har fått adgang til å. holde her i dag på. akademiets siste møte i inneværende kalenderår. Den 2. august i år var det nemlig 400 år siden denne merkelige, interessante og sympatiske personlighet døde i Rom. som Sveriges siste katolske erkebiskop etter 33 års land-flyktighet uten å ha fått tiltre den erkebiskopstolen i Uppsala, som pave Paulus III hadde utnevnt ham til etter hans to år eldre brors Johannes Magnus' død i 1544.  相似文献   

10.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

11.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

12.
Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn1 og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.  相似文献   

13.
I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.  相似文献   

14.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

15.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

16.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

17.
I forbindelse med anlegg av jernbaner utarbeides foruten et anleggsoverslag over hva det koster å bygge en jernbane, tillike en såkalt trafikkberegning. En sådan trafikkberegning viser foruten de påregnelige trafikkmengder med banen også det driftsokonomiske resultat pr. år.

De første jernbaner som ble bygget her i landet, såsom Hovedbanen (Oslo—Eidsvoll), Kongsvingerbanen, Randsfjordbanen med flere baner, ble vesentlig bygget og drevet på forretningsmessig basis. Disse baner ga gjennom årrekker overskudd som forrentet ganske bra den anvendte kapital. Etter hvert ble det imidlertid ikke lenger stillet de strenge krav til forrentning ved bygging av nye baner. Det ble lagt mer vekt på jernbanenes indirekte betydning, idet en innså den uvurderlige nytte jernbanene hadde for fremme av næringslivet og utnyttelsen av landets naturrikdommer og derved for høyning av levestandarden.  相似文献   

18.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

19.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

20.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号