首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.  相似文献   

2.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

3.
Folketettheten angis almindelig som antall innbyggere pr. flateenhet. Dette kan være bra nok i land hvor flateenheten er nogenlunde flatt og enhetlig, men i Norge hvor arealet består av litegran økonomisk nyttbart land skilt av verdiløse, ubeboelige høifjell som inntar det største areal, og av hav, is og vann, der er angivelse av antall innbyggere pr. flateenhet ganske meningsløs. En særlig fremtredende meningsløshet ved denne beregningsmåte er at den i høi grad er avhengig av hvordan grenser mellem de forskjellige distrikter trekkes. Hvis f. eks. en øde fjellstrekning ved kgl. resolusjon blir tatt fra ett herred og tillagt et annet, vilde begge herreders »folketetthet« bli vesentlig endret, den ene gjerne halvert, den annen fordoblet, uten at et eneste menneske har flyttet på sig. Helt vilkårlig er det jo også å regne is og innsjøer med til et distrikts areal, men ikke fjorder og sund. De siste arealer er jo i almindelighet av større okonomisk betydning og det er iallfall umnlig å se nogen større grunn til å regne innsjøer til landarealet enn fjorder.  相似文献   

4.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

5.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

6.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

7.
Suldal     
Røldal, naboherredet til Suldal, er en utpreget fjellbygd hvor gårdene mest ligger vest og nord for Røldalsvatnet, som er 386 m. o. h. Men Suldal ligger lavt. Det tre mil lange Suldalsvatnet er bare 72 m. o. h. og hovedbygden, Nedre Suldal, nedenfor osen av Suldalsvatnet, har gode kommunikasjoner (bilrute til Sand og daglig dampbåt til og fra Stavanger), så jordbruket arter sig som i en fjordbygd på Vestlandet. Men Øvre Suldal har ikke vei til sjøen (undtagen til Odda i Hardanger), og jordbruket er her nærmest som i en fjellbygd.

Den følgende tabell belyser jordbruket i de to bygder, i et herred pa Jaeren og i den viktigste geitebygden på Østlandet, Skjåk i Ottadalføret.

I det nedborrike klimaet på Vestlandet blir både beitene og isser utslåttene meget bedre enn i fjellbygdene på Østlandet, hvor man som regel bare slar seterlokken2. Derfor er husdyrholdet meget sterkere i Suldal og Roldal enn i Sjåk Men i fjellbygdene på Østlandet er kornet årssikrere, fordi den riktignok kortere sommeren er desto varmere.  相似文献   

8.
Færøyene består av 18 større og mindre øyer som ligger samlet ute i Atlanterhavet på høide mellem Sognefjorden og Stadt. Det er omtrent 12 mil fra Akraberg fyr på Sudrøy til Settorva fyr på Vidøy i nord. Den største øya Straumøy er ca. 5 mil lang.

Her bor idag ca. 24 000 mennesker. Det har neppe vært stort færre folk her i middelalderen. Det er en ting vi lett glemmer ved vurderingen av de gamle norske bygdene fra Hebriderne, Orknøyene, Shetland, Færøyene og til Island, at forholdet mellem dette Vesthavsområdets befolkning og folketallet i Norge var et ganske annet enn idag. Både i folketall og makt spillet Vesthavsøyene en betydelig større rolle i gammel tid enn nu.  相似文献   

9.
Efter å ha lest Christen Smiths (1813) og Ove Dahls begeistrede skildringer (1892, 1893) av den rike fjellflora i de ville fjelldaler nord for Snehetta, omgikkes jeg allerede i min studietid med planer om å utarbeide en monografi over disse høifjellsstrøk. Men skjebnen vilde det anderledes. Først i 1922 fikk jeg anledning til å gjøre en kort botanisertur fra Gjøra i Sunndalen og sydover til Reppdalen og Gruvedalen. På grunn av en viss geologisk innstilling gjorde landskapet kanskje et enda sterkere inntrykk på mig enn på de nevnte forskere. I dalbunnene og langs fjellsidene fant jeg utvetydige spor efter høitliggende sjøer og isdemninger1, og det demret allerede den gang for mig at det her måtte være en sammenheng mellem de botaniske og geologiske fenomener. Efter hjemkomsten leste jeg den amerikanske forsker Barretts geniale lille avhandling »The Sundal Drainage System« (1900), som i høi grad bidrog til å klargjøre mine geomorfologiske begreper.  相似文献   

10.
Tobago ligger på 11° 8′ og 11° 24′ n. br., 60° 24′ og 60° 54′ v. l (Greenwich), således ikke langt fra det sydamerikanske fastlands nordøstlige hjørne. Og kartet forteller oss at både Tobago og Trinidad (naboøen i syd) ligger innenfor 200 meter-koten, mens derimot Grenada, den sydligste og nærmeste av de små Antiller, er skilt fra Tobago ved en havstrekning over 70 minutter bred, hvor dybden på enkelte steder når ned til 14—1500 m. Mellem Tobago og Trinidad er dybden bare 75—100 m; begge disse oer er geologisk sett næer knyttet til det sydamerikanske fastland, og kan betraktes som en fortsettelse av den venezuelanske bergkjede.

Også oenes plante- og dyreliv viser — i hoiere grad enn de Vestindiske oers — tydelig tilknytning til Sydamerika. Vi liar på Tobago (og Trinidad) navlesvinet eller Pecari, en purigrotte, et ekorn, en liten hjorteart o. a. sydamerikanske pattedyr som ikke forekommer på  相似文献   

11.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

12.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

13.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

14.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

15.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

16.
De folgende sider er skrevet for å. søke å komme et lite stykke videre på veien mot forståelse av fjord- og dalutformningen under de kvartære glacial- og interglacialtider. Omtalen gjelder spesielt strøkene W for de sydlige deler av den skandinaviske halvøys hoyderygg, men synspunktene må kunne appliseres også i andre glacierte områder av lignende type. Betraktningene er sprunget ut fra forfatterens isskuringsundersokelser i Syd-Norge, og grunner seg på. studium av landformene i naturen, på kart og fotografier.

For oversiktlighets skyld er de mer teoretiske betraktninger skilt fra behandlingen av typeeksemplene, likesom vidloftigere diskusjoner er sløyfet.

Forfatteren er oppmerksom på at det er gitt en rekke forslag til løsning av ovennevnte problem, men man er neppe kommet til noe endelig resultat. Vanskeligheten er her at problemene på det naværende tidspunkt ikke synes å kunne løses uten videre ved direkte feltstudium. Dette ligger forst og fremst i sakens natur, men skal man nå noe lenger, må problemene diskuteres videre og nye synspunkter bringes inn.  相似文献   

17.
Denne avhandling tar sikte på å gi en geografisk analyse av husmannsvesenet i Numedal.

Husmannsplassenes beliggenhet, fordeling i dalføret og husmennenes pliktarbeide og kår i det hele blir gjennomgått i relasjon til de fysisk-geografiske og økonomiske forhold og variasjoner i dalføret. Videre behandler jeg utvandringen til Amerika og den samlede fraflytning fra husmannsplassene, og fører dessuten oppgaven fram til vår egen tid ved å undersøke hva det er blitt av de tidligere husmannsplasser og deres betydning i Numedal i dag.

Undersøkelsen tok jeg fatt på etter forslag av professor Fridtjov Isachsen. Det etterfølgende gir i noe bearbeidet og sammentrengt form det viktigste innhold av min hovedoppgave i geografi til språklighistorisk embetseksamen våren 1950.

Arbeidet med oppgaven er først og fremst basert på undersøkelser i marken. Jeg har reist rundt i Numedalsbygdene Lyngdal, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Uvdal i tida juli-desember 1947 og samlet opplysninger om husmannsplassene og husmannsvesenet.  相似文献   

18.
ÄRET 1962 preges av en sterkt økt aktivitet på. det glasiologiske område i Norge. Dette kommer dels av at vi i den siste tid har hatt flere geografistudenter med glasiologi som hovedoppgave enn tidligere, og dels av at Vassdragsvesenet har satt i gang bremålinger for å få opplysninger om en del nedslagsfelt med stor breprosent. Som kjent innvirker bredekkede områder på hydrologien i vassdrag der tilsiget for en stor del består av smeltevann fra permanente is- og snøfelt. Det vil f. eks. varre vanskelig å foreta beregninger av overføringstunnellers ønskede kapasitet o. 1. uten å vite noe om breområdets hydrologi. Derfor er målinger av en rekke breers materialhusholdning satt i gang i områder hvor kraftutbygging er planlagt eller påtenkt. Konstruktør V. Karlén har utført hoveddelen av disse undersøkelser.  相似文献   

19.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

20.
Det liar i de senere år flere ganger hendt, at Glommen midt på vinteren er rammet av store, ødeleggende isganger. Dette inntraff som det vil erindres såvel i vinteren 1926—27 som i 1927—28. Efter den store isgang i desember 1926 blev den sammenpakkede is liggende til midten av juli måned. Isgangen i 1927 medforte, at elveleiet på en strekning av 17 km var opfyllt av ismasser. Flere hundre dekar dyrket mark blev oversvømmet av is og vann, og all dyrket jord langs elven fra Stor-Elvdal kirke til Bjorånesset var nediset. Hvor elvebreddene var høie fantes is å være stuet op til 10 m's hoide over elven.

Om våren losnet ismassene, og vann og is skyllet inn over eiendommene Treseng og Koppang. Den forvoldte skade blev taksert til over kr. 120000. Som øieblikkelig hjelp til de skadelidte innkom der ved en landsinnsamling ca. kr. 10000 og det offentlige ydet kr. 20000 samt stillet et belop på kr. 38000 til disposisjon for Ian til innkjop av såvarer og kunstgjodning.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号