首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

2.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

3.
En historikk over nordmenns ferder til Gronland i nyere tid til og med året 1921 er gitt av Gunnar Isachsen (1922), vesentlig på grunnlag av muntlige og skriftlige opgaver fra fangstskippere og redere. Siden den tid har forfatterne av nærværende avhandling begge kunnet utvide sitt kjennskap til Grønland og den norske virksomhet der ved reiser til landet. Gunnar Isachsen deltok i »Conrad Holmboe«-ekspedisjonen 1923, som blev fast i isen og drev med den til skuten kom ut, og inn til Island i oktober. Likeså foretok han med »Quest« en eftersøkningsekspedisjon i 1924 til Angmagssalik og Østgrønlandskysten fra Scoresby Sund og nordover (for begge disse reiser cfr. Isachsen 1925). Fridtjov Isachsen deltok i 1922 i en hvalfangstekspedisjon til Vestgronland.  相似文献   

4.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

5.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

6.
Den eiendommelighet ved mange dalers utforming at de løfter seg trinnvis inn i fjellmassivet er beskrevet eller nevnt fra flere steder i Norge og forøvrig fra mange lokaliteter rundt om på jorden. I en artikkel om »Noen trekk av den norske topografis historie« nevner Ahlmann (1920) fenomenet som typisk for Ryfylkedalene. Og allerede i en beretning fra 1860 til Norges Geografiske Opmåling om »Fossand Hæred« skriver O. Kraft om Storådalen i samme området »Denne dals munding mod Lysebotn stikker sig i nordlig retning, først som et aabent, velbebygget dalføre med sterkt bakket bund, derpaa, under Rensknuden, som en trang fjeldkloft, ovenfor denne igjen som en aaben sæterdal——«. Og straks nord for Lysefjorden nevner han et dalstrøk »som avvekslende udvider sig til smaa bassins udfyldte af smaavande, og mellem disse er trange klofter«.  相似文献   

7.
Ønavnene som de lever i den dalmatinske skjærgård, er av gresk oprinnelse. De østerrikske karter dekket over dette ved å adoptere italienske betegnelser som dog ikke fikk hevd blandt dalmatinerne selv, tross de var »offisielle« i Østerrike. Den østerrikske politikk var dels diktert av motvilje mot alt slavisk, dels ment som en forsonlighetens tributt til arvefienden på den andre siden Adriaterhavet. For italienerne har dette skapt en kjærkommen basis for arbeidet med å innbilde verden at også Adriaterhavets østside skulde være italiensk, en påstann som er likeså meget i overensstemmelse med sannheten som at hovedmassen av befolkningen i Dalmatia skulde være italienere eller italiensksinnede.

Man må i det hele tatt si at den gamle østerrikske politikk er skyld i mange av de vanskeligheter, serbo-kroatene har hatt og har å kjempe med i sitt kystland.  相似文献   

8.
Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn1 og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.  相似文献   

9.
Grunnlaget for denne avhandling er de observasjoner og undersokelser som i de to siste antarktiske sesonger er gjort fra motortankskibet »Thorshavn«, flytende kokeri »Thorshammer«, hvalbåtene »Torlyn«. »Thorgaut«, »Bouvet 2« og »Bouvet 3«, fl. k. »Antarcti«, fl. k. »Sevilla«, fl. k. »Falk« og ekspedisjonsskibet »Norvegia«. Av disse fartøier tilhører »Thorshavn«, »Thorshammer«, »Torlyn«. »Thorgaut« og »Norvegia« konsul Lars Cbristensen, Sandefjord.

Kartet er tegnet efter de to nye norske sjokarter over området mellem 50° til 73° S og 100° E til 20° W. Gr., som på foranledning av konsul Christensen er under utarbeidelse for Hvalfangernes Assuranseforening av hydrograf, kaptein H. E. Hansen.

Kildene er Hj. Riiser-Larsen, Den tredje Norvegia-ekspedisjon 1929—1930, Norsk Geogr. Tidsskrift, III, h. 4, Oslo 1930, »Nor- vegia«s journal, og skriftlige og muntlige beretninger fra nedenfor nevnte hvalfangere. Med hensyn til loddskudd vises til de nevnte to sjokarter. Om Norvegia-ekspedisjonen 1930—1931, av Gunnar Isachsen, se Norsk Geogr. Tidsskrift, III. li. 5—G, Oslo 1931.  相似文献   

10.
Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.1. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug2. Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.  相似文献   

11.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

12.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

13.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

14.
Otto Sverdrup     
Tidligere kaltes naesten alle polarferder nordpols- eller sydpolsekspedisjoner. Selv om polene var et sekundært eller bare et av de mulige mål. En slik titel virket sensasjonell og lettet arbeidet med å skaffe de nødvendige pengemidler. Polene var et populært mål — en rekord som publikum og nasjonene syntes å forstå og å sette høit.

Otto Sverdrup derimot kalte ikke sin ekspedisjon en nordpolsekspedisjon, men Den 2. norske polarferd med »Fram«. Han behovet ikke å skilte med Nordpolen, for han var å heldig a finne de menn som vilde bekoste ferden alene og som gav ham frie hender med hensyn til valg av mål. Ved redernes, Axel Heibergs, Ellef Eingnes's og Amund Ringnes's store tillit blev han i hoi grad spart for å tre frem for offentligheten, noget isser Sverdrup satte megen pris på.

Da 2. Framferd gikk ut i 1898, forela det her nord to store geograflske opgaver, undersokelsen av den nordlige del av Gronland og av den nordlige del av det amerikanske arkipel.  相似文献   

15.
Formålet med ekspedisjonen til Spitsbergen sommeren 1930 var en inngående undersøkelse av den mesozoiske lagrekke i Isfjordområdet. Denne undersøkelse, som av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser blev overdratt mig, var ønskelig for å kunne supplere de resultater, som var opnådd på de tidligere Spitsbergenekspedisjoner.

Vi reiste fra Harstad 2. juli med kulldamperen »Inger Elisabeth« og kom til Longyearbyen 5. juli. Opholdet på Spitsbergen varte til 26. august da man forlot Adventfjorden med en kulldamper.

Undersokelsene blev foretatt på ostkysten av Nordfjorden (Dicksonlandet) ved Sassenfjorden, Adventfjorden, Gronfjorden og i omradet mellem Festningen og Russekeila. Der blev arbeidet i den sakalte perm, i trias, jura og krittformasjonen.

Fra disse lag forela der allerede et ganske betydelig materiale, for storste delen innsamlet på Hoels ekspedisjoner og bearbeidet av mig. Meget nytt om stratigrafien og mesozoikums faunistiske forhold var derved fremskaffet, men like mange nye sporsmal blev reist, særlig angaende de forskjellige horizonters gjensidige beliggenhet og og deres plass i andre områders stratigrafiske system.  相似文献   

16.
Ordtaket om at »Norge er flatt oppå« gjelder storstedelen av gradteigbladet Vinstra også, som inntas av f jellmark i omkring 1000 m o. h., især for Vinsterflyen som med sine 4 à 500 kvadratkilometer i denne høide vel er landets største høislette. Andre iøinafallende trekk i topografien er en fremherskende NW—SE løpende retning av vassdrag (Espedalen) og fjellrygger, dernest en tversgående retning NE—SW, som ikke er så tydelig på det topografiske kart, men straks faller i øinene fra ethvert utsiktspunkt: Nesten alle »høer« og »kamper« som hever sig over viddenivået (almindelig til 12–1400 m o. h., høiest i Heidalsmuen 1743 m) bar steil helning mot SE og slak skråning mot NW. Som en flåte stolte skuter seiler de over viddens bølgende hav med baugen mot SE og frontlinje SW—NE. I Vinstras dypt nedskårne dal gjennem Skåbu er den samme retning skarpt markert. Denne diagonalopdeling av kartbladets område finnes igjen i det små, som kløvningsretninger, tydeligst i rigide bergarter, og foldningsretninger mest synlig i de bløtere skifrige lag.  相似文献   

17.
Suldal     
Røldal, naboherredet til Suldal, er en utpreget fjellbygd hvor gårdene mest ligger vest og nord for Røldalsvatnet, som er 386 m. o. h. Men Suldal ligger lavt. Det tre mil lange Suldalsvatnet er bare 72 m. o. h. og hovedbygden, Nedre Suldal, nedenfor osen av Suldalsvatnet, har gode kommunikasjoner (bilrute til Sand og daglig dampbåt til og fra Stavanger), så jordbruket arter sig som i en fjordbygd på Vestlandet. Men Øvre Suldal har ikke vei til sjøen (undtagen til Odda i Hardanger), og jordbruket er her nærmest som i en fjellbygd.

Den følgende tabell belyser jordbruket i de to bygder, i et herred pa Jaeren og i den viktigste geitebygden på Østlandet, Skjåk i Ottadalføret.

I det nedborrike klimaet på Vestlandet blir både beitene og isser utslåttene meget bedre enn i fjellbygdene på Østlandet, hvor man som regel bare slar seterlokken2. Derfor er husdyrholdet meget sterkere i Suldal og Roldal enn i Sjåk Men i fjellbygdene på Østlandet er kornet årssikrere, fordi den riktignok kortere sommeren er desto varmere.  相似文献   

18.
I anledning Roald Amundsens 75-års dag, som f alt midt i ferietiden, den 16. juli, hadde Det Norske Geografiske Selskab og Norsk Polarklub innbudt sine medlemmer til å være til stede ved en enkel høytidelighet i hans hjem på Svartskog, søndag den 21. September kl. 12. Her ble deltagerne, i alt et hundretalls personer inklusive åtte av hans gjenlevende medarbeidere, ønsket velkommen av oberst Bernt Balchen, Norsk Polarklubs formann, som ga.ordet til kommandør B. L. Gottwaldt. Denne holdt deretter følgende minnetale:

»Vi er i dag kommet sammen her i Roald Amundsens gamle hjem »Uranienborg« på Svartskog for å minnes ham i anledning av hans 75-års dag, som fait på siste 16. juli.  相似文献   

19.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

20.
Det liar i de senere år flere ganger hendt, at Glommen midt på vinteren er rammet av store, ødeleggende isganger. Dette inntraff som det vil erindres såvel i vinteren 1926—27 som i 1927—28. Efter den store isgang i desember 1926 blev den sammenpakkede is liggende til midten av juli måned. Isgangen i 1927 medforte, at elveleiet på en strekning av 17 km var opfyllt av ismasser. Flere hundre dekar dyrket mark blev oversvømmet av is og vann, og all dyrket jord langs elven fra Stor-Elvdal kirke til Bjorånesset var nediset. Hvor elvebreddene var høie fantes is å være stuet op til 10 m's hoide over elven.

Om våren losnet ismassene, og vann og is skyllet inn over eiendommene Treseng og Koppang. Den forvoldte skade blev taksert til over kr. 120000. Som øieblikkelig hjelp til de skadelidte innkom der ved en landsinnsamling ca. kr. 10000 og det offentlige ydet kr. 20000 samt stillet et belop på kr. 38000 til disposisjon for Ian til innkjop av såvarer og kunstgjodning.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号