首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
Lincoln Ellsworth som i 1936 ble kalt til æresmedlem av Det Norske U Geografiske Selskab, var en merkelig sammensatt personlighet, opptatt av å kunne delta aktivt i utforskning av ukjente strøk, men samtidig ubesluttsom og uten interesse for de tusen detaljer som krever omtanke under forberedelsene til et stort foretagende.

Under et besok ved Coast and Geodetic Survey i Washington D.C. i 1928 ble det meg fortalt at en gang tidlig i 1920-årene var en mann kommet til et av kontorene med et noe usedvanlig sporsmål. Mannen presenterte seg som Lincoln Ellsworth, og spørsmalet var: Kunne man si ham om der fantes strok pa jorden hvor der enda var mulighet for å oppdage nytt land ? Den som ble spurt, fant frem et kart over Polhavet, offentliggjort i 1911 av den amerikanske tidevannsforsker R. A. Harris. På. kartet hadde Harris tegnet inn et stort landområde i det den gang ukjente strok mellom Alaska og Nordpolen, et land som han mente matte finnes der pa grunn av noen eiendommelige trekk ved tidevannet langs kysten av Nordøstsibir.  相似文献   

2.
Menneskene begynte tidlig billedlig å fremstille deler av jordens overflate som kart, men etter hva det nå med sikkerhet vites var det først grekerne som i noen århundrer før Kristus ble klar over jordens kuleform og dermed over vanskelighetene ved å utfolde deler av eller hele jordens overflate til en plan flate. Hva enten nemlig jordens matematiske overflate betraktes som en ellipsoide- eller kuleflate, lar den seg hverken helt eller delvis utfolde til et plan. Kartografene må derfor benytte kunster når jordoverflaten skal fremstilles som et plant kart. Kunsten består i den måte hvorpå meridianer og breddecirkler (paralleller) konstrueres; for — når de er konstruert — kan vedkommende område på jorden avlegges på sin plass, idet et eller flere steders geografiske lengde og bredde bestemmes ved astronomiske observasjoner eller stedenes beliggenhet bestemmes på annen måte. Områdets topografi kan da kartlegges og inntegnes i forhold til disse punkter.  相似文献   

3.
Hydrologi er læren om vannets (ferskvannets) sirkulasjon, forekomst og bevegelse, og de årsaker som ligger til grunn herfor. For å kunne nyttiggjøre seg og ha kontroll over de muligheter og krefter som vannet er i besittelse av, og for å kunne møte alle de problemer som oppstår i forbindelse med vannets utnyttelse til de forskjellige formål, må man søke å utforske og forstå de forutsetninger og lover som ligger til grunn for alle fenomener i forbindelse med vannets forekomst både over, på og under jordens overflate, slik at nyttevirkningen for samfunnet blir den størst mulige. Som det vil forståes er Hydrologien en geofysisk vitenskap, og som sådan nær beslektet med Meteorologien, idet den behandler forholdet mellom nedbør og avløp og de forandringer i avløpet som forårsakes av variasjoner i temperatur, fordunstning og i de atmosfæriske forhold i sin alminnelighet. Det er også en vekselvirkning tilstede mellom de hydrologiske forhold på den ene side og de geografiske og geologiske på den annen, idet det rennende vann som bekjent øver innflytelse på. jordskorpens utformning i og med sin eroderende, oppløsende og transporterende evne.  相似文献   

4.
Under den sterke minsking av breene de siste år har der oppstätt en stor randsjø i kanten av Østerdalsisen i Nord-Rana. Denne breen er den sydligste av Svartisens skridjøkler, har et stort samleområde og går først som en smal isstrøm mellom Kamplifjellet og Blakkåtinden. Den siger rett mot Burfjellets nordskråning og deles derved i to armer hvorav den ene ledes vestover til Østerdalen mens den annen bøyer østover til Svartisvatnet. Det største lopet gikk for til Østerdalen og breelven herfra rev en masse slam med seg. Avløpet til Svartisvatnet ga ikke mere grumset vann enn at vatnet holdt seg som et godt fiskevatn.

Sommeren 1941 viste der seg en radikal forandring i avlopene fra østerdalsisen. Brevatnet nedover østerdalen ble borte samtidig som det ble stor flom i elven fra Svartisvatnet.  相似文献   

5.
Formålet med ekspedisjonen til Spitsbergen sommeren 1930 var en inngående undersøkelse av den mesozoiske lagrekke i Isfjordområdet. Denne undersøkelse, som av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser blev overdratt mig, var ønskelig for å kunne supplere de resultater, som var opnådd på de tidligere Spitsbergenekspedisjoner.

Vi reiste fra Harstad 2. juli med kulldamperen »Inger Elisabeth« og kom til Longyearbyen 5. juli. Opholdet på Spitsbergen varte til 26. august da man forlot Adventfjorden med en kulldamper.

Undersokelsene blev foretatt på ostkysten av Nordfjorden (Dicksonlandet) ved Sassenfjorden, Adventfjorden, Gronfjorden og i omradet mellem Festningen og Russekeila. Der blev arbeidet i den sakalte perm, i trias, jura og krittformasjonen.

Fra disse lag forela der allerede et ganske betydelig materiale, for storste delen innsamlet på Hoels ekspedisjoner og bearbeidet av mig. Meget nytt om stratigrafien og mesozoikums faunistiske forhold var derved fremskaffet, men like mange nye sporsmal blev reist, særlig angaende de forskjellige horizonters gjensidige beliggenhet og og deres plass i andre områders stratigrafiske system.  相似文献   

6.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

7.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

8.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

9.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

10.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

11.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

12.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

13.
Det er ikke hensikten med denne artikkel å diskutere berettigelsen av å reise et norsk jernverk, heller ikke å diskutere Mo i Rana mot andre alternativer som sete for verket. Hensikten er å peke på noen av de konsekvenser Jernverket vil få for den landsdel det reises i.

Stedet Mo i Rana er ladested fra 1923, men det er et gammelt handelssted, oppstått som så. mange slike handelssteder som har utviklet seg til byer, der hvor en ferdselsveg har stott på en forhindring. Den gamle vegen fra Umeås dalfore over Umbukta mot kysten stanset inne i bunnen av Ranaf jorden. Fra langt tilbake i tida dro svenske handelsfolk og samer på vinterføre ned til fjorden for å selge jernvarer,kjøtt, skinn og vilt mot tørrfisk og salt.  相似文献   

14.
I forbindelse med anlegg av jernbaner utarbeides foruten et anleggsoverslag over hva det koster å bygge en jernbane, tillike en såkalt trafikkberegning. En sådan trafikkberegning viser foruten de påregnelige trafikkmengder med banen også det driftsokonomiske resultat pr. år.

De første jernbaner som ble bygget her i landet, såsom Hovedbanen (Oslo—Eidsvoll), Kongsvingerbanen, Randsfjordbanen med flere baner, ble vesentlig bygget og drevet på forretningsmessig basis. Disse baner ga gjennom årrekker overskudd som forrentet ganske bra den anvendte kapital. Etter hvert ble det imidlertid ikke lenger stillet de strenge krav til forrentning ved bygging av nye baner. Det ble lagt mer vekt på jernbanenes indirekte betydning, idet en innså den uvurderlige nytte jernbanene hadde for fremme av næringslivet og utnyttelsen av landets naturrikdommer og derved for høyning av levestandarden.  相似文献   

15.
Ekspedisjonen hadde til formål videnskapelige undersøkelser på Frans Josefs Land og i tilliggende strøk, samtidig som fartøiet skulde drive almindelig fangst under opholdet der. Som ekspedisjonsfartøi blev leid selfangeren M/S Bratvaag av Ålesund, skipper Peder Eliassen. Ekspedisjonens leder og geolog var forfatteren, som zoolog deltok cand. real. Adolf Sørensen og som botaniker Olaf Hanssen. Foruten skipperen utgjorde besetningen 13 mann, og vi var således i alt 17 mann. Bratvaag har en bruttodrektighet av 96 tonn og er forsynt med en 120 HK Bolindermotor som gir det en fart av 7—8 knop. Trådløs telegraf hadde vi ikke, bare en almindelig lampemottager.

Vi forlot Ålesund 26. juli og kom til Tromsø den 30. Samme kveld seilte vi videre og var neste morgen på vestsiden av Sørøya hvis bratte styrtninger mot sjoen og plataaktige overflate minner adskillig om den sydlige del av Bjornoya. Den 1. august hadde vi havblikk, om eftermiddagen en svak bris og så stille igjen.  相似文献   

16.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

17.
Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km2 store Lesjevatn ble da tørrlagt.  相似文献   

18.
På International Cartographic Associations møte i Amsterdam i april 1967 ble denne publikasjonen lagt fram til diskusjon. Den er et resultat av et energisk arbeid av en kommisjon med mange gode navn fra kartografien, formannen professor Meynen fra Bad Godesberg, de faste medlemmer er professor Imhof fra Zürich, Mr. Striker fra Geological Survey i Washington, direktor Wiggins fra Overseas Survey i London, professorene Bonnet-

Dupeyron, Frankrike og Komkov, Moskva og diplomingeniør Michalski, Warszawa, Blant de korresponderende medlemmer er en skandinav, O. Hedbom fra SLT, Stockholm.

Som titelen sier er det en samling definisjoner av kartografiske begreper, hundre i alt, lagt fram som en foreløpig prøve på det som skal bli et mangespråklig leksikon for kartografiske tekniske uttrykk. Manuskriptet til dette leksikon skal omfatte 1200—1400 uttrykk og ventes ferdig til ICA's kongress i New Delhi 1968. Det trykte verk skal foreligge i 1970.

I kartografien, som i alle tekniske vitenskaper, er definisjonene av grunnleggende betydning, men de har opprinnelig festnet seg fra praktisk bruk i hvert språk for seg, or dette skaper vansker i det stadig økende internasjonale samarbeid.  相似文献   

19.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

20.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号