首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

2.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

3.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

4.
Den 4. februar ankom M/S »Thorshavn« til fl.k. »Solglimt« og fortøide langs siden. Den 5. februar måtte lossingen avbrytes på grunn av dårlige værforhold, som hindret videre ekspedisjon av »Solglimt«. Den 13. februar gikk »Solglimt« og »Thorshavn« sor-over for å finne pakkis og le, og efter å ha forsert en grov ispakke kom man den 17. februar i apent, smult vann og fant le ved en barrierekant eller et svært platåfjell, hvorefter ekspedisjonen av »Solglimt« fortsattes og var ferdig den 18. februar kl. 22,00. Under gangen sydover viste ekkoloddingene den 15. og 16. februar en meget sterk og plutselig hevning av kontinentsokkelen, som på ca. 21 n. mil stiger fra 2750 m op til 400 m og går over i en banke, Maud-banken, med dybder på 350 til 500 m, som strekker sig SSØ innover mot fastlandet.  相似文献   

5.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

6.
Ålesunds omland     
I skrifter utgitt til forsvar for «saker» man har villet kjempe gjennom på Sunnmøre, treffer man stundom på forsøk på å trekke grenser for et omland for Ålesund, grenser som ikke nødvendigvis følger de gamle fogderieller fylkesgrenser. Resultatet har gjerne blitt at man har «annektert» store deler av Nordfjord og noen kommuner i Romsdal. Man kan av og til tvile på metodenes objektivitet og resultatenes holdbarhet, og kommer i neste omgang til spørsmålet: Hvor skal en trekke grensene for Ålesunds omland ut fra noenlunde sikre kriterier?  相似文献   

7.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

8.
En historikk over nordmenns ferder til Gronland i nyere tid til og med året 1921 er gitt av Gunnar Isachsen (1922), vesentlig på grunnlag av muntlige og skriftlige opgaver fra fangstskippere og redere. Siden den tid har forfatterne av nærværende avhandling begge kunnet utvide sitt kjennskap til Grønland og den norske virksomhet der ved reiser til landet. Gunnar Isachsen deltok i »Conrad Holmboe«-ekspedisjonen 1923, som blev fast i isen og drev med den til skuten kom ut, og inn til Island i oktober. Likeså foretok han med »Quest« en eftersøkningsekspedisjon i 1924 til Angmagssalik og Østgrønlandskysten fra Scoresby Sund og nordover (for begge disse reiser cfr. Isachsen 1925). Fridtjov Isachsen deltok i 1922 i en hvalfangstekspedisjon til Vestgronland.  相似文献   

9.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

10.
I 1827 foretok professor B. M. Keilhau sin bekjente reise til Spits-bergen på seilsluppen »Haabet«, som var leiet av en tysk reisende, Barto von Löwenigh. Keilhau var også i land på Bjørnøya. Han har beskrevet reisen i en bok: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Chr.a 1831.

Keilhau benyttet anledningen til å foreta en rekke videnskapelige studier og innsamlinger. Det var ikke alene geologien som interesserte ham, men også botanikk og arkeologi. Hans beskrivelser og samlinger er meget verdifulle, og hans reise må betraktes som en pionerferd for Svalbards videnskapelige undersøkelse.

Professor Keilhau var også en meget dyktig tegner, og i hans bok er reprodusert tre billeder. Men disse er ikke de eneste han har laget.  相似文献   

11.
ABSTRAKT

Feltarbeid har en lang tradisjon i geografiundervisningen, men er fremdeles utfordrende å gjennomføre i skolefaget geografi. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kompetansemål i den nye læreplanen i geografi for videregående skole, utviklet gjennom Fagfornyelsen 2020. I kompetansemålet heter det at elevene skal kunne «gjennomføre eit feltarbeid for å undersøkje og presentere geografiske forhold». Dybdelæring er et viktig begrep i Fagfornyelsen, som blant annet innebærer å utvikle forståelse av begreper og sammenhenger i faget. Dette er ambisiøst for elever som får undervisning i geografi to timer per uke i ett år i videregående skole. I artikkelen undersøkes elementer som kan være viktige å ta hensyn til i undervisning av det overnevnte kompetansemålet. Gjennom drøfting av teori og empiriske eksempler identifiseres elementer som kan fremme dybdelæring: gi et oppdrag om å løse en arealsak og åpne for at elevene kan trekke inn egne etno-geografiske erfaringer, forbered elevene på feltarbeidet gjennom å øve på ferdigheter, gjennomfør feltarbeidet i nærmiljøet, diskuter data i lys av teori og etno-geografiske erfaringer, og reflekter over egne beslutninger i arealsaken. Disse elementene kan til sammen fungere som et rammeverk for lærere og forskere som skal designe feltarbeid i geografiundervisning som fremmer dybdelæring.  相似文献   

12.
Det er alminnelig kjent at den pedagogiske diskusjon i de siste tiår har vært behersket av arbeidsskoletanken. Verdien av arbeidsskoleprinsippet virker umiddelbart innlysende, men en konsekvent gjennomføring av metoden er for tiden umulig i vår skole. Denne er fra gammel tid av utformet som »lekseskole« og vil vel beholde dette preg også i framtiden. Et altfor radikalt brudd med de tradisjonelle undervisningsformer vil sprenge rammen for vår nåværende skoleorganisasjon og kan lett føre til oppløsning. Vår skole står derfor i dag hverken pedagogisk eller teknisk rustet til å løse en slik oppgave. Våre Iærere får liten eller ingen praktisk utdanning i bruk av arbeidsskoleprinsippet, våre skolebygninger er bygd for »leseskolen«, og deres ntstyr svarer bare til dens behov.  相似文献   

13.
Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km2 store Lesjevatn ble da tørrlagt.  相似文献   

14.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

15.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

16.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

17.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

18.
I sin artikkel om siste istid i Norge (Dahl 1947)1 antar Eilif Dahl at vi har hatt flere istider, hvorav den nest siste hadde større bremasser enn den siste, hvis breer ikke kan ha dekket hele landet. Det må ha vært isfritt land langs den norske vest- og nordkyst. Men, sier han senere (p. 245): »En særlig vanskelighet støter her til. Vi har hatt flere istider i vart land, og vi har grunner til å tro at under nest siste istid var isskjoldet mektigere enn under den siste. Man har ikke ved undersøkelser over den siste istids maksimale utbredelse gjort forsok på å skille mellom nedisningsspor fra den siste og nest siste istid. Man kan derfor lett ledes til å tro at isskjoldet hadde større mektighet under siste istid enn faktisk var tilfellet».  相似文献   

19.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

20.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号