首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Det er i Norge en utålmodig erkjennelse av at vi ligger efter når det gjelder å knytte bygd til bygd og bygd til by. Der pekes på naturgitte årsaker, vi har en spredt befolkning og store avstander. Men dette gjelder jo ikke det hele land, for eksempel arter forholdene sig høist ulike på begge sider av Langfjellene.

Vi skal her i første omgang forsøke et statusopgjør mellem øst og vest i kommunikasjonsmessig henseende, og vesentlig peke på ting som ikke i større mon kan diskuteres. De fakta og geografiske forhold som gjør sig gjeldende, er interessante nok.

Samferdselen til byene spiller en hovedrolle, og isokron-kartene (fig. 1) er da et tjenlig middel i opgjøret. Isokroner er linjer som forbinder punkter som i reisetid ligger like langt vekk fra et bestemt utgangspunkt.

På kartet er isokronene tegnet med to timers mellemrum for de hurtigste forbindelser fra Oslo, Bergen og Stavanger. Det er Rutebok for Norge som ligger til grunn, og skyssmuligheter er ikke tatt med.  相似文献   

2.
De Store fjellkjeder danner vel de mest markerte trekk i billedet av fastlandene, og da først og fremst de som er hevet opp forholdsvis nylig, i tertiær tid. Et system strekker seg fra Gibraltar og Marokko langs Middelhavets kyster, og videre østover helt til Indonesia — det høyeste partier Himalaya. Et annet system følger Amerikas vestkyst i en lengde av 18 000 km omtrent. Fjellkjedene er bygget opp av flere eller færre parallelle kammer, her og der med passasjer tvers over. Men det er ikke bare den ytre form som minner om folder; de lagdelte bergarter som ligger noenlunde horisontalt når de er uforstyrret, er blitt sammenklemt, foldet, reist på kant — ja mange steder er flak av eldre formasjoner blitt skjøvet oppå yngre lag. Bygningen av fjellkjedene blir da svært komplisert.  相似文献   

3.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

4.
Jan Mayen     
Beliggenhet. Omgitt av 2000—3000 meter dypt hav på alle kanter ligger øen Jan Mayen ute i Norskehavet på 71° nordlig bredde og 8° 30′ lengde vest for Greenwich, d. v. s. omtrent på samme bredde som Nordkapp, og samme lengde som Færøyene. Avstanden fra Tromsø er ca. 555 nautiske mil og omtrent samme avstand er det også fra Isfjordmunningen på Spitsbergen. Avstannen til Langanes på Island er 290 og til Liverpoolkysten på Grønland 250 nautiske mil. Til sammenligning kan anføres at fra norskekysten til Bjørnøya er det 230 naut. mil og til Isfjorden 465 naut. mil.  相似文献   

5.
Suldal     
Røldal, naboherredet til Suldal, er en utpreget fjellbygd hvor gårdene mest ligger vest og nord for Røldalsvatnet, som er 386 m. o. h. Men Suldal ligger lavt. Det tre mil lange Suldalsvatnet er bare 72 m. o. h. og hovedbygden, Nedre Suldal, nedenfor osen av Suldalsvatnet, har gode kommunikasjoner (bilrute til Sand og daglig dampbåt til og fra Stavanger), så jordbruket arter sig som i en fjordbygd på Vestlandet. Men Øvre Suldal har ikke vei til sjøen (undtagen til Odda i Hardanger), og jordbruket er her nærmest som i en fjellbygd.

Den følgende tabell belyser jordbruket i de to bygder, i et herred pa Jaeren og i den viktigste geitebygden på Østlandet, Skjåk i Ottadalføret.

I det nedborrike klimaet på Vestlandet blir både beitene og isser utslåttene meget bedre enn i fjellbygdene på Østlandet, hvor man som regel bare slar seterlokken2. Derfor er husdyrholdet meget sterkere i Suldal og Roldal enn i Sjåk Men i fjellbygdene på Østlandet er kornet årssikrere, fordi den riktignok kortere sommeren er desto varmere.  相似文献   

6.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

7.
Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km2 store Lesjevatn ble da tørrlagt.  相似文献   

8.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

9.
De folgende sider er skrevet for å. søke å komme et lite stykke videre på veien mot forståelse av fjord- og dalutformningen under de kvartære glacial- og interglacialtider. Omtalen gjelder spesielt strøkene W for de sydlige deler av den skandinaviske halvøys hoyderygg, men synspunktene må kunne appliseres også i andre glacierte områder av lignende type. Betraktningene er sprunget ut fra forfatterens isskuringsundersokelser i Syd-Norge, og grunner seg på. studium av landformene i naturen, på kart og fotografier.

For oversiktlighets skyld er de mer teoretiske betraktninger skilt fra behandlingen av typeeksemplene, likesom vidloftigere diskusjoner er sløyfet.

Forfatteren er oppmerksom på at det er gitt en rekke forslag til løsning av ovennevnte problem, men man er neppe kommet til noe endelig resultat. Vanskeligheten er her at problemene på det naværende tidspunkt ikke synes å kunne løses uten videre ved direkte feltstudium. Dette ligger forst og fremst i sakens natur, men skal man nå noe lenger, må problemene diskuteres videre og nye synspunkter bringes inn.  相似文献   

10.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

11.
Hydrologi er læren om vannets (ferskvannets) sirkulasjon, forekomst og bevegelse, og de årsaker som ligger til grunn herfor. For å kunne nyttiggjøre seg og ha kontroll over de muligheter og krefter som vannet er i besittelse av, og for å kunne møte alle de problemer som oppstår i forbindelse med vannets utnyttelse til de forskjellige formål, må man søke å utforske og forstå de forutsetninger og lover som ligger til grunn for alle fenomener i forbindelse med vannets forekomst både over, på og under jordens overflate, slik at nyttevirkningen for samfunnet blir den størst mulige. Som det vil forståes er Hydrologien en geofysisk vitenskap, og som sådan nær beslektet med Meteorologien, idet den behandler forholdet mellom nedbør og avløp og de forandringer i avløpet som forårsakes av variasjoner i temperatur, fordunstning og i de atmosfæriske forhold i sin alminnelighet. Det er også en vekselvirkning tilstede mellom de hydrologiske forhold på den ene side og de geografiske og geologiske på den annen, idet det rennende vann som bekjent øver innflytelse på. jordskorpens utformning i og med sin eroderende, oppløsende og transporterende evne.  相似文献   

12.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

13.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

14.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

15.
Alle studier over landets hevning efter istiden må bygge på de minner som eldre havnivåer har efterlatt langs kystene. For den som vil opspore disse vidnesbyrd om en høiere havstand er det da en vrimmel av forskjellige slags strandmerker som byr sig frem til måling: strandhakk, abrasjonsterrasser, strandvoller, sandrevler, akkumulasjonsterrasser og deltaer, o. s. v. Alle strandmerkene ligger nå oppe på tørt land, og deres forhold til havnivået og dermed den innbyrdes sammenheng mellem dem kan ikke lenger klarlegges ved direkte observasjoner av vannstanden.  相似文献   

16.
Seychellene     
Seychellene er en øgruppe i det Indiske osean som ligger mellom 3° 33′ og 5° 35′ sørlig bredde og 55° 12′ og 56° østlig lengde. Den består av i alt 92 øer, men de fleste av disse er nærmest å kalle holmer og skjær, bare 29 har litt større utstrekning og bare 18 en fastboende befolkning. Det samlede flateinnhold er litt over 400 km2, men det er bare fire øer som er 10 km2 eller mere. Den største øen, Mahé, utgjør alene 144 km2 og den neststørste, Praslin, 40 km2. Mahé ligger 1120 km nordøst for Madagaskar, og 1796 km øst for Sansibar. Både Mahé og Praslin er omgitt av en rekke småøer som grupperer seg som festninger om dem og danner en naturlig beskyttelse for deres kyst. På østsiden av Mahé ligger seks og på vestsiden tre øer, og omkring Praslin ligger hele elve mindre øer.  相似文献   

17.
En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.  相似文献   

18.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

19.
Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.  相似文献   

20.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号