首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

2.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

3.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

4.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

5.
I flere av våre dalfører ser vi høitliggende strandlinjer som helt siden Carl v. Linnés dager har vakt stor interesse hos naturforskere.

Den stedlige befolkning kjenner godt til strandlinjene, som ofte markerer sig på en tydelig måte i terrenget. I Østerdalene kalles de gjerne seter. Lignende høitliggende strandlinjer kjennes også fra Glen Roy i Skottland.

Setene er forklart som strandlinjer dannet av innsjøer som opstod ved opdemning av breer under den siste istid. Innsjøene ma efter de merker de har efterlatt sig tildels ha vært meget store. Således fremgår det av undersøkelser som er blitt foretatt i den nordlige del av Østerdalene at det der engang må ha vajrt en sjo som har dekket et areal av mellem 1500 og 1600 km2. Sjoen ma ha hatt en lengde av vel 110 km, mens bredden neppe har oversteget 10 à 15 km, da den ikke har overfylt dalene. Den har derimot  相似文献   

6.
Der har flere ganger vært planer oppe om å få med flyvemaskin på de norske ekspedisjoner til Svalbard og Østgronland. Hensikten hermed var i første rekke å utføre kartlegning fra luften, men man mente også at maskinen skulde brukes til rekognosering ute i drivisen og innover ukjente landområder og under særlige omstendigheter, assistere ved transport av folk og materiell. Det var imidlertid umulig å skaffe de nødvendige pengemidler og, en passende maskin.  相似文献   

7.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

8.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

9.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

10.
Det er alminnelig kjent at den pedagogiske diskusjon i de siste tiår har vært behersket av arbeidsskoletanken. Verdien av arbeidsskoleprinsippet virker umiddelbart innlysende, men en konsekvent gjennomføring av metoden er for tiden umulig i vår skole. Denne er fra gammel tid av utformet som »lekseskole« og vil vel beholde dette preg også i framtiden. Et altfor radikalt brudd med de tradisjonelle undervisningsformer vil sprenge rammen for vår nåværende skoleorganisasjon og kan lett føre til oppløsning. Vår skole står derfor i dag hverken pedagogisk eller teknisk rustet til å løse en slik oppgave. Våre Iærere får liten eller ingen praktisk utdanning i bruk av arbeidsskoleprinsippet, våre skolebygninger er bygd for »leseskolen«, og deres ntstyr svarer bare til dens behov.  相似文献   

11.
I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.  相似文献   

12.
Mange Forskere har studert problemene vedrorende de forandringer i klimaet som har vist seg å forekomme. Dette emnet har vel særlig vært populært på grunn av den appell det har til fantasien. Meget kjent og omtalt i vårt land er den temperaturstigning, særlig av vintertemperaturen, som har funnet sted i det siste århundret. De øvrige klimaelementenes variasjoner har fått mindre publisitet, men er like fullt viktige i studiet av fluktuasjoner og varigere endringer i de atmosfæiriske tilstandene. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grov oversikt over hvilke langtidsvariasjoner som kan spores i avløpet i norske elver. Det ligger i sakens natur at det bare blir tale om fluktuasjoner, da det materiale vi har å bygge pa er sterkt begrenset bakover i tiden. Med fluktuasjon forstås her forandringer med varighet under 100 år.  相似文献   

13.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

14.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

15.
I løpet av de to siste år har jeg foretatt en del studier over stående bolger (seiches) i Storsjoen i Rendalen. Arbeidet har i første rekke bestått i å regne ut den teoretiske svingetid for den uninodale, binodale og trinodale seiche. Senere er svingetiden observert vcd hjelp av et enkelt mekanisk apparat, som jeg laget for dette bruk.

Til grunn for utregningene har jeg lagt en teori av professor Jonas Ekman Fjeldstad,1 og denne viste seg å gi svært gode resultater. Overensstemmelsen mellom teori og virkelighet er i dette tilfelle så god at jeg håper det vil være av interesse å få resultatene publisert.

Storsjoens morfologi Teorien til professor Fjeldstad forutsetter at en kjenner vannbassengets morfologi. Før jeg kunne starte den numeriske integrasjonen var det derfor nodvendig å lodde opp sjoen, slik at en kunne få et klart bilde av bunnforholdene. Ved hjelp av et alminnelig loddeapparat foretok jeg dette arbeid sommeren 1947.  相似文献   

16.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

17.
Sommeren 1936 blev der utsendt to ekspedisjoner til Øst-Grønland for å avløse mannskapet på de meteorologiske stasjoner Torgilsbu og Myggbukta, samt skifte ut folk på en del av fangststasjonene i Nordøst-Grønland. På disse ekspedisjoner blev der ikke utført noe videnskapelig arbeide.

Forskningsarbeidet på Svalbard blev i 1936 fortsatt ved en stor ekspedisjon, hvori deltok topografer, flyvekartleggere, hydrografer, geologer, botanikere m. fl. Siden 1925 har ikke noen sådan samlet ekspedisjon vært utsendt til denne øigruppe, men der har vaert utsendt ekspedisjoner i forskjellige, spesielle oiemed. Denne ekspedisjon samarbeidet delvis med en ekspedisjon under ledelse av bergmester Hans Merckoll, som foretok en omseiling av Svalbard.

Vi skal nedenfor i korthet skildre disse ekspedisjoners forlop. Luftkartlegningen på Svalbard i 1936 er allerede omtalt av Bernhard Luncke i dette tidsskrift B. VI, s. 145-154, hvortil henvises.

EKSPEDISJONEN TIL SYDØST-GRØNLAND

Telegrafist Sverre Aaseth, altmuligmann Sigvald S. Brandal og kokk Leif Hals, som hadde overvintret  相似文献   

18.
Forfatteren har i senere tid vært beskjeftiget med studier over kontinentalhyllen utenfor den norske kyst, og det er nogen foreløbige resultater av disse studier som her skal meddeles.

Med betegnelsen kontinentalhyllen, eller den kontinentale plattform1, forstår vi de under et grunt hav liggende perifere strøk av jordens fastlandsmasser, området mellem kystlinjen og den bratte skråning som fører ned til de store havdyp. Denne skråning danner jo det store hovedskille mellem fastlandsblokkene på den ene side og dyphavene på den annen. En slik undersjøisk hylle finnes praktisk talt rundt alle kontinenter, smalere eller bredere. Utenfor den norske kyst har den gjennemgående en meget betydelig bredde og går da mot nord over i Barentshavets store grunnhavsområde, mens dens fortsettelse mot sydvest er Nordsjøens grunnhavsstrøk, dette dog som bekjent skilt fra de vestnorske kyststrøk ved Den norske renne som går som en forsenkning langs landet, fra strøket ved Nordfjord til langt inn i Skagerak.  相似文献   

19.
Stranda kommune ligger i hovedsak på. vestsiden av Storfjorden på. Sunnmøre. Herredet, som er på 267 km2, omfatter også sognet Liabygda på nordsiden av fjorden.

Den viktigste del av kommunen er Strandadalen, som munner ut ved strandstedet Sløgstad (Slyngstad), rimeligvis det opprinnelige Stranda. Fra strandstedet og østover til garden Uksaug er den eneste strekningen hvor bebyggelsen nar fram til fjorden. Nordenfor er det bratte fjordsiden med en eneste liten dalgrend, Fausa. Ennå mer gjelder dette for ostsiden av herredet, som vender ut mot Sunnylvsf jorden. Bare en enkelt gård, Uksaugli, har utsyn denne veien.

Strandadalen er på, alle kanter omgitt av fjell, som til dels når opp over 1500 m. Fra sørenden av dalen er det en slags passforbindelse over til Sunnylvsfjorden. Gjennom her — Ljobrekka — arbeides det med å få bygd en tunnel som skal knytte Stranda til den vestnorske stamvei.

Hoveddalen er flat i bunnen, men temmelig trang, opptil en km tvers over på det bredeste.  相似文献   

20.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号