首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Tollkasserer Karl Pettersen på Tromsø (født 1826, død 1890) viet sitt liv til utforskning av Nord-Norges fjellbygning. Men ved siden av sine geologiske studier fikk han også tid til å interessere sig sterkt for den geografiske utforskning av det europeiske polhav med dets øer og øgrupper. Tromsø var et gunstig bosted for en mann med slike interesser. Hvert år gikk der ut fra denne by en hel flåte av selfangere, som ved hjemkomsten medførte verdifulle oplysninger om de arktiske egne. Pettersen besøkte ishavsskipperne når de kom hjem fra sine tokter, og fikk anledning til å gjennemgå deres journaler, likesom han også innhentet muntlige oplysninger hos dem. Resultatene av disse studier har han nedlagt i en rekke avhandlinger, vesentlig i utenlandske tidsskrifter.  相似文献   

2.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

3.
I de senere år er det i Skandinavia gjort omfattende undersøkelser over istidshistorien. Avsmeltningen nær siste istids isskille er blitt studert av Isachsen (1933), Mannerfelt (1938, 1940, 1945), Strøm (1945), Sund (1943) og andre. For Norges vedkommende er resultatene ennå for størstedelen upublisert, men alt i alt kan vi nå på grunnlag av glasiale og glasifluviale dannelser i store trekk rekonstruere forholdene slik som de artet seg over større områder av Sentralskandinavia under den siste istids avsmeltningsperiode. Men vi vet fremdeles lite om hvordan forholdene har vært her før avsmeltningen tok til. Skuringsstriper og flyttblokker forteller meget, men skuringsstripene vil som regel bare markere tilstanden slik den var under den senere del av siste istid. Flyttblokkene gir flere data for eldre historie. Noen kan endog tenkes å skrive seg fra nestsiste istid.  相似文献   

4.
sommeren 1924 var jeg som medlem av Den norske Svalbard-ekspedisjon optatt med botaniske undersøkelser forskjellige steder i Isfjorden. Efter at jeg den første del av sommeren hadde arbeidet i mere kjente trakter på sørsiden av fjorden, kom jeg i begynnelsen av august nordover til Dicksonfjorden. Her fikk jeg sammen med to kamerater, konservator Ove Arbo Høeg og stud. philol. Fridtjov Isachsen, anledning til å foreta lengere utferder til de før næsten ukjente strøk nord for Dicksonfjorden. Resultatene av de botaniske undersøkelser vil bli fremlagt et annet sted. Her skal jeg gi en kort skildring av landskapet omkring overgangen mellem Dicksonfjorden i Isfjordområdet og Wijdefjorden på Nordkysten.  相似文献   

5.
Menneskene begynte tidlig billedlig å fremstille deler av jordens overflate som kart, men etter hva det nå med sikkerhet vites var det først grekerne som i noen århundrer før Kristus ble klar over jordens kuleform og dermed over vanskelighetene ved å utfolde deler av eller hele jordens overflate til en plan flate. Hva enten nemlig jordens matematiske overflate betraktes som en ellipsoide- eller kuleflate, lar den seg hverken helt eller delvis utfolde til et plan. Kartografene må derfor benytte kunster når jordoverflaten skal fremstilles som et plant kart. Kunsten består i den måte hvorpå meridianer og breddecirkler (paralleller) konstrueres; for — når de er konstruert — kan vedkommende område på jorden avlegges på sin plass, idet et eller flere steders geografiske lengde og bredde bestemmes ved astronomiske observasjoner eller stedenes beliggenhet bestemmes på annen måte. Områdets topografi kan da kartlegges og inntegnes i forhold til disse punkter.  相似文献   

6.
Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.  相似文献   

7.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

8.
Denne avhandling tar sikte på å gi en geografisk analyse av husmannsvesenet i Numedal.

Husmannsplassenes beliggenhet, fordeling i dalføret og husmennenes pliktarbeide og kår i det hele blir gjennomgått i relasjon til de fysisk-geografiske og økonomiske forhold og variasjoner i dalføret. Videre behandler jeg utvandringen til Amerika og den samlede fraflytning fra husmannsplassene, og fører dessuten oppgaven fram til vår egen tid ved å undersøke hva det er blitt av de tidligere husmannsplasser og deres betydning i Numedal i dag.

Undersøkelsen tok jeg fatt på etter forslag av professor Fridtjov Isachsen. Det etterfølgende gir i noe bearbeidet og sammentrengt form det viktigste innhold av min hovedoppgave i geografi til språklighistorisk embetseksamen våren 1950.

Arbeidet med oppgaven er først og fremst basert på undersøkelser i marken. Jeg har reist rundt i Numedalsbygdene Lyngdal, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Uvdal i tida juli-desember 1947 og samlet opplysninger om husmannsplassene og husmannsvesenet.  相似文献   

9.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

10.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

11.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

12.
Da Roald Amundsen for å redde andre fant heltedøden denne sommer og endte sitt dådrike livslop deroppe i ishavet, vendte han altså for siste gang tilbake til det virkefelt som hans hu alltid hadde stått til og som han hadde ofret mere enn de siste tredve år av sitt liv. I over en menneskealder hadde nemlig all hans tanke kretset om, alt hans arbeide vært innstillet på denne ene hovedopgave å løse de store geografiske gåder som ennu var uløste i Arktis og Antarktis.  相似文献   

13.
De eldste europeiske middelalder-kartene kjenner ikke andre norske stedsnavn enn landsnavnet (Norwegia, Noreya, Nonweci), visstnok tidligst overlevert ca. 1100.1 Om lag like tidlig er Islands navn kjent. Det er først hos arabiske geografer vi finner opplysninger om lokalnavn i vårt land, tidligst i Edrisi's store geografiske verk fra midten av 12. hå.2 Ingen arabisk geograf har visst så mye om Norden som Edrisi. Best underrettet er han om Danmark, om Norge og Sverige vet han mindre. Edrisi hadde gjort mange reiser, bl. a. til Spania og til kystene av Frankrike og England. I lengre tid oppholdt han seg på Sicilia, ved hoffet til normannerkongen Roger II, som han laget sin geografi og sitt kartverk for (fullført 1154). Sine opplysninger om Norden har han trolig fått hos normannerne på Sicilia eller kanskje også i Normandi.  相似文献   

14.
Den 5. juli døde friherre, professor, dr. Erland Nordenskiold, kun 55 år gammel. Med ham har Sverige mistet en av sine mest kjente videnskapsmenn og den geografiske forskning et av tidens beste navn. Som forskningsreisende og som etnograf har Erland Nordenskiold i årrekker stätt i aller første rekke.  相似文献   

15.
I flere av våre dalfører ser vi høitliggende strandlinjer som helt siden Carl v. Linnés dager har vakt stor interesse hos naturforskere.

Den stedlige befolkning kjenner godt til strandlinjene, som ofte markerer sig på en tydelig måte i terrenget. I Østerdalene kalles de gjerne seter. Lignende høitliggende strandlinjer kjennes også fra Glen Roy i Skottland.

Setene er forklart som strandlinjer dannet av innsjøer som opstod ved opdemning av breer under den siste istid. Innsjøene ma efter de merker de har efterlatt sig tildels ha vært meget store. Således fremgår det av undersøkelser som er blitt foretatt i den nordlige del av Østerdalene at det der engang må ha vajrt en sjo som har dekket et areal av mellem 1500 og 1600 km2. Sjoen ma ha hatt en lengde av vel 110 km, mens bredden neppe har oversteget 10 à 15 km, da den ikke har overfylt dalene. Den har derimot  相似文献   

16.
Mange Forskere har studert problemene vedrorende de forandringer i klimaet som har vist seg å forekomme. Dette emnet har vel særlig vært populært på grunn av den appell det har til fantasien. Meget kjent og omtalt i vårt land er den temperaturstigning, særlig av vintertemperaturen, som har funnet sted i det siste århundret. De øvrige klimaelementenes variasjoner har fått mindre publisitet, men er like fullt viktige i studiet av fluktuasjoner og varigere endringer i de atmosfæiriske tilstandene. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grov oversikt over hvilke langtidsvariasjoner som kan spores i avløpet i norske elver. Det ligger i sakens natur at det bare blir tale om fluktuasjoner, da det materiale vi har å bygge pa er sterkt begrenset bakover i tiden. Med fluktuasjon forstås her forandringer med varighet under 100 år.  相似文献   

17.
I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.  相似文献   

18.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

19.
Under den sterke minsking av breene de siste år har der oppstätt en stor randsjø i kanten av Østerdalsisen i Nord-Rana. Denne breen er den sydligste av Svartisens skridjøkler, har et stort samleområde og går først som en smal isstrøm mellom Kamplifjellet og Blakkåtinden. Den siger rett mot Burfjellets nordskråning og deles derved i to armer hvorav den ene ledes vestover til Østerdalen mens den annen bøyer østover til Svartisvatnet. Det største lopet gikk for til Østerdalen og breelven herfra rev en masse slam med seg. Avløpet til Svartisvatnet ga ikke mere grumset vann enn at vatnet holdt seg som et godt fiskevatn.

Sommeren 1941 viste der seg en radikal forandring i avlopene fra østerdalsisen. Brevatnet nedover østerdalen ble borte samtidig som det ble stor flom i elven fra Svartisvatnet.  相似文献   

20.
Forfatteren har i senere tid vært beskjeftiget med studier over kontinentalhyllen utenfor den norske kyst, og det er nogen foreløbige resultater av disse studier som her skal meddeles.

Med betegnelsen kontinentalhyllen, eller den kontinentale plattform1, forstår vi de under et grunt hav liggende perifere strøk av jordens fastlandsmasser, området mellem kystlinjen og den bratte skråning som fører ned til de store havdyp. Denne skråning danner jo det store hovedskille mellem fastlandsblokkene på den ene side og dyphavene på den annen. En slik undersjøisk hylle finnes praktisk talt rundt alle kontinenter, smalere eller bredere. Utenfor den norske kyst har den gjennemgående en meget betydelig bredde og går da mot nord over i Barentshavets store grunnhavsområde, mens dens fortsettelse mot sydvest er Nordsjøens grunnhavsstrøk, dette dog som bekjent skilt fra de vestnorske kyststrøk ved Den norske renne som går som en forsenkning langs landet, fra strøket ved Nordfjord til langt inn i Skagerak.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号