首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

2.
I flere av våre dalfører ser vi høitliggende strandlinjer som helt siden Carl v. Linnés dager har vakt stor interesse hos naturforskere.

Den stedlige befolkning kjenner godt til strandlinjene, som ofte markerer sig på en tydelig måte i terrenget. I Østerdalene kalles de gjerne seter. Lignende høitliggende strandlinjer kjennes også fra Glen Roy i Skottland.

Setene er forklart som strandlinjer dannet av innsjøer som opstod ved opdemning av breer under den siste istid. Innsjøene ma efter de merker de har efterlatt sig tildels ha vært meget store. Således fremgår det av undersøkelser som er blitt foretatt i den nordlige del av Østerdalene at det der engang må ha vajrt en sjo som har dekket et areal av mellem 1500 og 1600 km2. Sjoen ma ha hatt en lengde av vel 110 km, mens bredden neppe har oversteget 10 à 15 km, da den ikke har overfylt dalene. Den har derimot  相似文献   

3.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

4.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

5.
Denne mannen kunne ikke blitt tekniker – eller sivilingeniør. Det var en av refleksjonene i mitt første møte med Hallstein Myklebost. Jeg var grunnfagsstudent og befant meg i et auditorium der det ble forelest over Norges og Nordens regionale geografi. Foreleseren hadde til hensikt å benytte lysbilder, slides, men apparatet var vrangvillig, og foreleserens forhold til det audiovisuelle utstyr viste seg raskt å være preget av resignert distanse. Han tapte selvfølgelig den ujevne kampen mot teknikken, men høstet umiddelbar applaus i auditoriet for den verbale eleganse med hvilken nederlaget ble erkjent. Dosenten røpet seg som en satiriker og ironiker – også som selvironiker – i steden for tekniker. Hans spesielle og tidvis subtile forhold til språkets muligheter røper filologen i ham. Flere enn meg har sikkert både registrert og som of test satt pris på Hallsteins sans for semantiske under-fundigheter og lakoniske parenteser.  相似文献   

6.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

7.
Med hensyn til formål, organisasjon og pedagogikk betyr Loven om høyere almenskoler av 1935 og Loven om folkeskolen av 1936 et radikalt hopp i vår skoles utvikling. Organisatorisk måtte hele vår almendannende skole i støpeskjeen og gjenoppsto som den såkalte enhetsskole. Om dette var et framskritt eller ikke vil tiden vise. Hva formål angår er det tilført mange nye momenter, og rent pedagogisk gir lovene og innstillingene uttrykk for god kontakt med tidens bevegelser ellers ute i verden.  相似文献   

8.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

9.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

10.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

11.
Ønavnene som de lever i den dalmatinske skjærgård, er av gresk oprinnelse. De østerrikske karter dekket over dette ved å adoptere italienske betegnelser som dog ikke fikk hevd blandt dalmatinerne selv, tross de var »offisielle« i Østerrike. Den østerrikske politikk var dels diktert av motvilje mot alt slavisk, dels ment som en forsonlighetens tributt til arvefienden på den andre siden Adriaterhavet. For italienerne har dette skapt en kjærkommen basis for arbeidet med å innbilde verden at også Adriaterhavets østside skulde være italiensk, en påstann som er likeså meget i overensstemmelse med sannheten som at hovedmassen av befolkningen i Dalmatia skulde være italienere eller italiensksinnede.

Man må i det hele tatt si at den gamle østerrikske politikk er skyld i mange av de vanskeligheter, serbo-kroatene har hatt og har å kjempe med i sitt kystland.  相似文献   

12.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

13.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

14.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

15.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

16.
Jettegryter defineres vanligvis som gryte- eller sylinderformede hull uterodert i berg av rennende vann ved hjelp av minerogent slipemateriale. Det skilles ofte mellom tre hovedgrupper av jettegryter efter det miljø de er dannet under: 1) fluviale, 2) glacifluviale og 3) marine. Da det nu viser seg at jettegryter ikke bare dannes i berg, men også i blokker og i andre typer løsavsetninger, synes det rimelig å utvide definisjonen på jettegryter slik at den innbefatter hulformer dannet på. samme måte i løsavsetninger også. Dette synes desto rimeligere siden dannelsesmåten uten tvil må sies å være det viktigste, ikke det materiale grytene er dannet i. Dette er også i overensstemmelse med vanlig praksis, da de for-fattere som har behandlet slike dannelser uten videre skriver om jettegryter også i blokker og — i sjeldnere tilfelle — i andre typer løsavsetninger.  相似文献   

17.
De Store fjellkjeder danner vel de mest markerte trekk i billedet av fastlandene, og da først og fremst de som er hevet opp forholdsvis nylig, i tertiær tid. Et system strekker seg fra Gibraltar og Marokko langs Middelhavets kyster, og videre østover helt til Indonesia — det høyeste partier Himalaya. Et annet system følger Amerikas vestkyst i en lengde av 18 000 km omtrent. Fjellkjedene er bygget opp av flere eller færre parallelle kammer, her og der med passasjer tvers over. Men det er ikke bare den ytre form som minner om folder; de lagdelte bergarter som ligger noenlunde horisontalt når de er uforstyrret, er blitt sammenklemt, foldet, reist på kant — ja mange steder er flak av eldre formasjoner blitt skjøvet oppå yngre lag. Bygningen av fjellkjedene blir da svært komplisert.  相似文献   

18.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

19.
Forfatteren har i senere tid vært beskjeftiget med studier over kontinentalhyllen utenfor den norske kyst, og det er nogen foreløbige resultater av disse studier som her skal meddeles.

Med betegnelsen kontinentalhyllen, eller den kontinentale plattform1, forstår vi de under et grunt hav liggende perifere strøk av jordens fastlandsmasser, området mellem kystlinjen og den bratte skråning som fører ned til de store havdyp. Denne skråning danner jo det store hovedskille mellem fastlandsblokkene på den ene side og dyphavene på den annen. En slik undersjøisk hylle finnes praktisk talt rundt alle kontinenter, smalere eller bredere. Utenfor den norske kyst har den gjennemgående en meget betydelig bredde og går da mot nord over i Barentshavets store grunnhavsområde, mens dens fortsettelse mot sydvest er Nordsjøens grunnhavsstrøk, dette dog som bekjent skilt fra de vestnorske kyststrøk ved Den norske renne som går som en forsenkning langs landet, fra strøket ved Nordfjord til langt inn i Skagerak.  相似文献   

20.
Menneskene begynte tidlig billedlig å fremstille deler av jordens overflate som kart, men etter hva det nå med sikkerhet vites var det først grekerne som i noen århundrer før Kristus ble klar over jordens kuleform og dermed over vanskelighetene ved å utfolde deler av eller hele jordens overflate til en plan flate. Hva enten nemlig jordens matematiske overflate betraktes som en ellipsoide- eller kuleflate, lar den seg hverken helt eller delvis utfolde til et plan. Kartografene må derfor benytte kunster når jordoverflaten skal fremstilles som et plant kart. Kunsten består i den måte hvorpå meridianer og breddecirkler (paralleller) konstrueres; for — når de er konstruert — kan vedkommende område på jorden avlegges på sin plass, idet et eller flere steders geografiske lengde og bredde bestemmes ved astronomiske observasjoner eller stedenes beliggenhet bestemmes på annen måte. Områdets topografi kan da kartlegges og inntegnes i forhold til disse punkter.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号