首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 187 毫秒
1.
Det er alminnelig kjent at den pedagogiske diskusjon i de siste tiår har vært behersket av arbeidsskoletanken. Verdien av arbeidsskoleprinsippet virker umiddelbart innlysende, men en konsekvent gjennomføring av metoden er for tiden umulig i vår skole. Denne er fra gammel tid av utformet som »lekseskole« og vil vel beholde dette preg også i framtiden. Et altfor radikalt brudd med de tradisjonelle undervisningsformer vil sprenge rammen for vår nåværende skoleorganisasjon og kan lett føre til oppløsning. Vår skole står derfor i dag hverken pedagogisk eller teknisk rustet til å løse en slik oppgave. Våre Iærere får liten eller ingen praktisk utdanning i bruk av arbeidsskoleprinsippet, våre skolebygninger er bygd for »leseskolen«, og deres ntstyr svarer bare til dens behov.  相似文献   

2.
Ustedal er dalen langs elva Usta og omkring Ustedalsfjord. Prof. dr. M. Sørlie mener (muntlig medd.) at elvenavnet opphavlig kan ha vært Huska eller Husta, som tyder huske, gynge eller bølge. Dec høver godt på elva som for det meste renner i stryk mellom Ustevatn og Ustedalsfjord.  相似文献   

3.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

4.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

5.
Den 4. februar ankom M/S »Thorshavn« til fl.k. »Solglimt« og fortøide langs siden. Den 5. februar måtte lossingen avbrytes på grunn av dårlige værforhold, som hindret videre ekspedisjon av »Solglimt«. Den 13. februar gikk »Solglimt« og »Thorshavn« sor-over for å finne pakkis og le, og efter å ha forsert en grov ispakke kom man den 17. februar i apent, smult vann og fant le ved en barrierekant eller et svært platåfjell, hvorefter ekspedisjonen av »Solglimt« fortsattes og var ferdig den 18. februar kl. 22,00. Under gangen sydover viste ekkoloddingene den 15. og 16. februar en meget sterk og plutselig hevning av kontinentsokkelen, som på ca. 21 n. mil stiger fra 2750 m op til 400 m og går over i en banke, Maud-banken, med dybder på 350 til 500 m, som strekker sig SSØ innover mot fastlandet.  相似文献   

6.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

7.
Den eiendommelighet ved mange dalers utforming at de løfter seg trinnvis inn i fjellmassivet er beskrevet eller nevnt fra flere steder i Norge og forøvrig fra mange lokaliteter rundt om på jorden. I en artikkel om »Noen trekk av den norske topografis historie« nevner Ahlmann (1920) fenomenet som typisk for Ryfylkedalene. Og allerede i en beretning fra 1860 til Norges Geografiske Opmåling om »Fossand Hæred« skriver O. Kraft om Storådalen i samme området »Denne dals munding mod Lysebotn stikker sig i nordlig retning, først som et aabent, velbebygget dalføre med sterkt bakket bund, derpaa, under Rensknuden, som en trang fjeldkloft, ovenfor denne igjen som en aaben sæterdal——«. Og straks nord for Lysefjorden nevner han et dalstrøk »som avvekslende udvider sig til smaa bassins udfyldte af smaavande, og mellem disse er trange klofter«.  相似文献   

8.
Fra fjordbunnen i Gloppen skjærer korte stølsdaler inn i fjellmassen. I Fitjedalen (fig. 1) ligger »Vårstøylen« som er heimseter til Fitjegårdene innerst i fjorden. Sin langseter har disse gårdene inne ved sørenden av Langedalsvatnet; den kalles »Instestøylen« eller bare »Langedalen«. For å komme dit inn, må de under buføringen drive feet over et skar innerst i Fitjedalen og videre langs østsiden av vannet. Men her er ulendt, og den daglige trafikk til seteren tar derfor av mot vest fra Vårstøylen over en åsrygg og ned til Langedalsvatnet litt syd for Arnestadstøylen. Derfra brakes båt inn til vassenden.  相似文献   

9.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

10.
Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.1. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug2. Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.  相似文献   

11.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

12.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

13.
Innen geografi og klimatologi har det, ved beskrivelse og diskusjon av klima, vært behov for et enkelt system av klimatyper. Klimatypene bør være lette å beskrive og bruke, samtidig som definisjonen av dem bør bygge på relativt enkle kriterier. En rekke system har vaelig;rt utarbeidet på grunnlag av forskjellige kriterier, men ofte har en videreutvikling av visse system bare gjort det mer komplisert å bruke dem. Et system som har vært meget benyttet er Köppens, utarbeidet såtidlig som i 1918 (Köppen 1918), og senere revidert i annen og forbedret utgave i 1931 (Köppen 1931).  相似文献   

14.
Otto Sverdrup     
Tidligere kaltes naesten alle polarferder nordpols- eller sydpolsekspedisjoner. Selv om polene var et sekundært eller bare et av de mulige mål. En slik titel virket sensasjonell og lettet arbeidet med å skaffe de nødvendige pengemidler. Polene var et populært mål — en rekord som publikum og nasjonene syntes å forstå og å sette høit.

Otto Sverdrup derimot kalte ikke sin ekspedisjon en nordpolsekspedisjon, men Den 2. norske polarferd med »Fram«. Han behovet ikke å skilte med Nordpolen, for han var å heldig a finne de menn som vilde bekoste ferden alene og som gav ham frie hender med hensyn til valg av mål. Ved redernes, Axel Heibergs, Ellef Eingnes's og Amund Ringnes's store tillit blev han i hoi grad spart for å tre frem for offentligheten, noget isser Sverdrup satte megen pris på.

Da 2. Framferd gikk ut i 1898, forela det her nord to store geograflske opgaver, undersokelsen av den nordlige del av Gronland og av den nordlige del av det amerikanske arkipel.  相似文献   

15.
Få bygder i Norge har ligget så avsondret fra omverdenen og så undagjemt som de øvre bygder i Setesdal. Ingen land- eller vannvei førte ut av bygden til nogen kant og ingen førte inn dit heller. Lange, værhårde og uveisomme fjellstrekninger (heier) strekker sig milevis i øst, nord og vest. Mot syd skjærer den mektige Otterå (Otra) sig nedover den trange, skogkledde dal til de store sjøer ved Bygland. Ad denne kant var der heller ingen fremkomstlinje. Man måtte over »Hågeheia« (den høie hei), om man vilde ut av bygden enten til kystdistriktene i Rogaland i vest eller øst- og sydøstover til Telemark og Agders bygder og handelsplasser.  相似文献   

16.
Når en studerer våre topografiske kart for bl. a. å bestemme vassdragenes nedbørfelter, vil en ofte komme opp i uventede vanskeligheter. I områdene nær vannskillet kan det noen steder være tvilsomt hvor en skal trekke denne grenselinjen. Selv på. våre beste karter kan det se ut som om vannet renner i to retninger til to helt selvstendige vassdrag. I enkelte tilfeller kan dette skyldes feil i kartmaterialet, men som oftest stemmer det med virkeligheten.

Slike fenomen ute i naturen kalles gjerne for en bifurkasjon, og en kan finne eksempler på dette mange steder, særlig i våre høyfjellstrakter. De fleste bifurkasjoner har en helt naturlig opprinnelse; men det finnes tilfeller hvor bifurkasjon er satt i drift ved kunstig inngrep i vassdraget. Et velkjent eksempel på dette er Femundens avløp nordover til Glomma. Denne kanalen som er ca. 500 m lang, ble gravet ut allerede i 1762 for å lette tømmertransporten til Røros kobberverk.  相似文献   

17.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

18.
Ønavnene som de lever i den dalmatinske skjærgård, er av gresk oprinnelse. De østerrikske karter dekket over dette ved å adoptere italienske betegnelser som dog ikke fikk hevd blandt dalmatinerne selv, tross de var »offisielle« i Østerrike. Den østerrikske politikk var dels diktert av motvilje mot alt slavisk, dels ment som en forsonlighetens tributt til arvefienden på den andre siden Adriaterhavet. For italienerne har dette skapt en kjærkommen basis for arbeidet med å innbilde verden at også Adriaterhavets østside skulde være italiensk, en påstann som er likeså meget i overensstemmelse med sannheten som at hovedmassen av befolkningen i Dalmatia skulde være italienere eller italiensksinnede.

Man må i det hele tatt si at den gamle østerrikske politikk er skyld i mange av de vanskeligheter, serbo-kroatene har hatt og har å kjempe med i sitt kystland.  相似文献   

19.
Redaksjonen av Cappelens Store Verdensatlas (Oslo 1951) strakte seg over et tidsrum av fem år. Antallet av navn i registret nærmer seg 200 000. Det er naturligvis utenkelig at det ikke, med en slik mengde, innsniker seg feil ved behandlingen av enkelte navn eller andre kartdetaljer. En slik feiltagelse har nå.noen år etter utgivelsen, fort til nærmere undersokelser. Det gjelder navnet på Paracel-øyene, noen korallrev i Sør-China-havet.

I Cappelens Store Verdensatlas fremtrer disse med navnet Paracelsusøyene. Da vedkommende blad skulle redigeres, henholdt jeg meg til en presumptivt bra kilde som jeg nettopp hadde hatt for hånden, nemlig det velkjente tyske kartfirma Justus Perthes' veggkart Hinterindien und Insulinde, ved Dr. Hermann Haack (Gotha),- i målestokk 1:3 mill., og hvor navnet har formen »Paracelsus-Inseln u. Riffe«.  相似文献   

20.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号