首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
Det er for mig en stor glede å kunne belyse, så vidt det lar sig gjøre i et enkelt foredrag, det problem og det arbeide som optok Fridtjof Nansens tid og tanker i så hoi grad i de siste ni-ti år av hans levetid, og det er særlig tilfredsstillende å kunne gjøre det i denne forening, som stod ham så næer.

Det er ikke nødvendig her å minne om Nansens liv og bedrifter i store trekk engang. Men det kan allikevel være grunn til å nevne at det var Nansens viljekraft og administrative geni det skyldes at 427 tusen krigsfanger tilhørende 26 forskjellige nasjonaliteter, som levet i ynkelige kår i Russland og Sibir siden krigens dager, blev reddet. Et slags almindelig mismod hadde ført til at de fleste likefrem hadde opgitt håbet om å kunne fore dem tilbake til sine respektive fedreland. Men Nansen betenkte sig ikke et øieblikk  相似文献   

2.
Olaus Magnus — et 400 års minne, så lyder titelen på det korte foredrag jeg har fått adgang til å. holde her i dag på. akademiets siste møte i inneværende kalenderår. Den 2. august i år var det nemlig 400 år siden denne merkelige, interessante og sympatiske personlighet døde i Rom. som Sveriges siste katolske erkebiskop etter 33 års land-flyktighet uten å ha fått tiltre den erkebiskopstolen i Uppsala, som pave Paulus III hadde utnevnt ham til etter hans to år eldre brors Johannes Magnus' død i 1544.  相似文献   

3.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

4.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

5.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

6.
Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn1 og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.  相似文献   

7.
I anledning Roald Amundsens 75-års dag, som f alt midt i ferietiden, den 16. juli, hadde Det Norske Geografiske Selskab og Norsk Polarklub innbudt sine medlemmer til å være til stede ved en enkel høytidelighet i hans hjem på Svartskog, søndag den 21. September kl. 12. Her ble deltagerne, i alt et hundretalls personer inklusive åtte av hans gjenlevende medarbeidere, ønsket velkommen av oberst Bernt Balchen, Norsk Polarklubs formann, som ga.ordet til kommandør B. L. Gottwaldt. Denne holdt deretter følgende minnetale:

»Vi er i dag kommet sammen her i Roald Amundsens gamle hjem »Uranienborg« på Svartskog for å minnes ham i anledning av hans 75-års dag, som fait på siste 16. juli.  相似文献   

8.
Tollkasserer Karl Pettersen på Tromsø (født 1826, død 1890) viet sitt liv til utforskning av Nord-Norges fjellbygning. Men ved siden av sine geologiske studier fikk han også tid til å interessere sig sterkt for den geografiske utforskning av det europeiske polhav med dets øer og øgrupper. Tromsø var et gunstig bosted for en mann med slike interesser. Hvert år gikk der ut fra denne by en hel flåte av selfangere, som ved hjemkomsten medførte verdifulle oplysninger om de arktiske egne. Pettersen besøkte ishavsskipperne når de kom hjem fra sine tokter, og fikk anledning til å gjennemgå deres journaler, likesom han også innhentet muntlige oplysninger hos dem. Resultatene av disse studier har han nedlagt i en rekke avhandlinger, vesentlig i utenlandske tidsskrifter.  相似文献   

9.
Roald Amundsen     
Da kaptein Oscar Wisting dode ombord i Fram natten mellem den 3. og i. desember 1936, hadde han alleredo utarbeidet den tale han skulde holdt på Det Norske Geografiske Selskabs og Norsk Polarklubbs minnemote den 14. deseraber 1936, 25-årsdagen for Roald Amundsens og hans menns fremkomst til Sydpolen. Manuskriptet blev funnet hos ham.

Wistings tale blev fremfort av kaptein Hj. Riiser-Larsen på motet i Aulaen, hvor de vakre minneord fra Roald Amundsens o trofaste ledsager gjennem mange år gjorde et sterkt inntrykk. Det blev samtidig en siste hilsen fra den avdode til Geografisk Selskap, som talte ham blandt sine æresmedlemmer, til Polarklubben, hvis styremedlem han var.

Manuskriptet er av fru kaptein Wisting overlatt Det Norske Geografiske Selskab. Vi gjengir her innledningen og avslutningen av kaptein Wistings tale. Red.

Når hele Norge, ja kanskje det meste av verden i dag feirer Roald Amundsen og hylder hans minne, så er det vel  相似文献   

10.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

11.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

12.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

13.
Det Norske Geografiske Selskab vil iaften atter feire minnet om en av våre store polarforskere, som er gått bort. Denne gang den siste av de tre, som vant verdensberømmelse og fremfor nogen annen henledet verdens opmerksomhet på Norges store innsats på polarforskningens område.

OTTO NEUMANN SVERDRUP fikk sitt forste inntrykk av de arktiske egne og forholdene deroppe, da han 1888 deltok i NANSENS Gronlandsekspedisjon. Han la allerede den gang for dagen de utmerkete egenskaper, som gjorde ham særlig skikket for deltagelse i sådanne ekspedisjoner. Således under den faretruende situasjon, hvori ekspedisjonen befant sig en natt i drivisen, da han overtok vaktholdet, mens ekspedisjonens ovrige deltagere gikk til ro for a samle krefter til den kamp, såm syntes å forestå med det oprorte havs voldsomme brenning. SVERDRUP viste ved den anledning en ro, besindighet og koldblodighet, som var mer enn beundringsverdig.

At han også var en praktisk og nevedyktig mann viste han, da han efter fremkomsten til vestkysten sammen nied Nansen av det mest primitive materiell laget den seilduksbåt, hvormed de to rodde den lange Ameralikfjord ut til Godthab.  相似文献   

14.
I sin artikkel om siste istid i Norge (Dahl 1947)1 antar Eilif Dahl at vi har hatt flere istider, hvorav den nest siste hadde større bremasser enn den siste, hvis breer ikke kan ha dekket hele landet. Det må ha vært isfritt land langs den norske vest- og nordkyst. Men, sier han senere (p. 245): »En særlig vanskelighet støter her til. Vi har hatt flere istider i vart land, og vi har grunner til å tro at under nest siste istid var isskjoldet mektigere enn under den siste. Man har ikke ved undersøkelser over den siste istids maksimale utbredelse gjort forsok på å skille mellom nedisningsspor fra den siste og nest siste istid. Man kan derfor lett ledes til å tro at isskjoldet hadde større mektighet under siste istid enn faktisk var tilfellet».  相似文献   

15.
I 1827 foretok professor B. M. Keilhau sin bekjente reise til Spits-bergen på seilsluppen »Haabet«, som var leiet av en tysk reisende, Barto von Löwenigh. Keilhau var også i land på Bjørnøya. Han har beskrevet reisen i en bok: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Chr.a 1831.

Keilhau benyttet anledningen til å foreta en rekke videnskapelige studier og innsamlinger. Det var ikke alene geologien som interesserte ham, men også botanikk og arkeologi. Hans beskrivelser og samlinger er meget verdifulle, og hans reise må betraktes som en pionerferd for Svalbards videnskapelige undersøkelse.

Professor Keilhau var også en meget dyktig tegner, og i hans bok er reprodusert tre billeder. Men disse er ikke de eneste han har laget.  相似文献   

16.
Før Fridtjof Nansen i 1893 drog ut på sin berøomte Nordpolekspedisjon, hadde han gjennem en årrekke samlet og bearbeidet oplysninger om polarhavets is- og stromforhold.1 Blandt dem hvis erfaring fra Ishavet han søkte å tilgodegjøre sig, var også den kjente kaptein H. C. Johannesen, Tromsø, som i mange år hadde fart på kysten av Sibir,2 altså nettop de farvann Nansen forst måtte igjennem for å kunne begynne på isdriften. Den 4. nov. 1892 skriver Nansen til Johannesen:3

Hadde De tid til med det samme at tilføie nogle ord om isforholdene i Karahavet sidste år og om hvordan De tror udsigterne er for næste sommer, så vilde det være udmerket. Som De muligens har hørt, tænker jeg på at gå veien gjennem Karahavet til de nysibiriske oer for der at gå nordover og ind i den strøm som jeg mener derfra går mod nord og over polaregnene til havet mellem Spitsbergen  相似文献   

17.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

18.
De eldste europeiske middelalder-kartene kjenner ikke andre norske stedsnavn enn landsnavnet (Norwegia, Noreya, Nonweci), visstnok tidligst overlevert ca. 1100.1 Om lag like tidlig er Islands navn kjent. Det er først hos arabiske geografer vi finner opplysninger om lokalnavn i vårt land, tidligst i Edrisi's store geografiske verk fra midten av 12. hå.2 Ingen arabisk geograf har visst så mye om Norden som Edrisi. Best underrettet er han om Danmark, om Norge og Sverige vet han mindre. Edrisi hadde gjort mange reiser, bl. a. til Spania og til kystene av Frankrike og England. I lengre tid oppholdt han seg på Sicilia, ved hoffet til normannerkongen Roger II, som han laget sin geografi og sitt kartverk for (fullført 1154). Sine opplysninger om Norden har han trolig fått hos normannerne på Sicilia eller kanskje også i Normandi.  相似文献   

19.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

20.
Bifurkasjon, egentlig todeling eller gaffeldeling, vil si at et vassdrag deler sig i to grener som går til hver sin kant uten senere å løpe sammen igjen.

Bifurkasjon forekommer hyppig i smavassdrag, fjellbekker f. eks., men er en forholdsvis sjelden foreteelse i større elver. Den mest kjente bifurkasjon-optrer i den sydamerikanske flod Orinoco som ca. 500 km fra sitt utspring sender 1/3 av sin vannmengde over i Amazonflodens vannsystem. Her i Norge har man et velkjent eksempel på bifurkasjon i Lesjaskogsvannet som har avløp både nordover til Romsdalen og sydover til Gudbrandsdalen. Om denne bifurkasjon har naturlige årsaker eller skyldes kunstige inngrep er vel for øvrig et åpent spørsmål.

At også Glomma kan fremvise et eksempel på bifurkasjon er kanskje mindre kjent, men ikke desto mindre tilfelle. Under flom vil nemlig en del av elvens vann gjennem Vingersjøen renne over til Vrangselven som har avløp til Sverige.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号