首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 406 毫秒
1.
Ved Det Norske Geografiske Selskabs 50-årsjubileum i 1939 ble Emmanuel de Martonne kallet til æresmedlem av selskapet, som en anerkjennelse av hans »bidrag til utviklingen av den fysiske geografi og for hans mangeårige arbeide for å organisere det internasjonale samarbeide innen den geografiske videnskap«.

Det er riktig at hovedtyngden av Emm. de Martonnes vitenskapelige innsats kom til å ligge på den fysiske geografis område, særlig geomorfologiens. Det er naturlig å minne om hans bidrag til forståelsen av is-eroderte dalers lengdeprofil, med den karakteristiske veksling ned gjennom løpet av terskler og groper, men først og fremst må man nevne at ingen mer enn de Martonne har aren av å ha utformet den fysiske geografi som et universitets-studium: En generasjon av geografer levde, mer eller mindre bevisst, i skyggen av det monument som de Martonne reiste med sin tre-binds lærebok »Traité de géographie physique«.  相似文献   

2.
Menneskene begynte tidlig billedlig å fremstille deler av jordens overflate som kart, men etter hva det nå med sikkerhet vites var det først grekerne som i noen århundrer før Kristus ble klar over jordens kuleform og dermed over vanskelighetene ved å utfolde deler av eller hele jordens overflate til en plan flate. Hva enten nemlig jordens matematiske overflate betraktes som en ellipsoide- eller kuleflate, lar den seg hverken helt eller delvis utfolde til et plan. Kartografene må derfor benytte kunster når jordoverflaten skal fremstilles som et plant kart. Kunsten består i den måte hvorpå meridianer og breddecirkler (paralleller) konstrueres; for — når de er konstruert — kan vedkommende område på jorden avlegges på sin plass, idet et eller flere steders geografiske lengde og bredde bestemmes ved astronomiske observasjoner eller stedenes beliggenhet bestemmes på annen måte. Områdets topografi kan da kartlegges og inntegnes i forhold til disse punkter.  相似文献   

3.
Bifurkasjon, egentlig todeling eller gaffeldeling, vil si at et vassdrag deler sig i to grener som går til hver sin kant uten senere å løpe sammen igjen.

Bifurkasjon forekommer hyppig i smavassdrag, fjellbekker f. eks., men er en forholdsvis sjelden foreteelse i større elver. Den mest kjente bifurkasjon-optrer i den sydamerikanske flod Orinoco som ca. 500 km fra sitt utspring sender 1/3 av sin vannmengde over i Amazonflodens vannsystem. Her i Norge har man et velkjent eksempel på bifurkasjon i Lesjaskogsvannet som har avløp både nordover til Romsdalen og sydover til Gudbrandsdalen. Om denne bifurkasjon har naturlige årsaker eller skyldes kunstige inngrep er vel for øvrig et åpent spørsmål.

At også Glomma kan fremvise et eksempel på bifurkasjon er kanskje mindre kjent, men ikke desto mindre tilfelle. Under flom vil nemlig en del av elvens vann gjennem Vingersjøen renne over til Vrangselven som har avløp til Sverige.  相似文献   

4.
ÄRET 1962 preges av en sterkt økt aktivitet på. det glasiologiske område i Norge. Dette kommer dels av at vi i den siste tid har hatt flere geografistudenter med glasiologi som hovedoppgave enn tidligere, og dels av at Vassdragsvesenet har satt i gang bremålinger for å få opplysninger om en del nedslagsfelt med stor breprosent. Som kjent innvirker bredekkede områder på hydrologien i vassdrag der tilsiget for en stor del består av smeltevann fra permanente is- og snøfelt. Det vil f. eks. varre vanskelig å foreta beregninger av overføringstunnellers ønskede kapasitet o. 1. uten å vite noe om breområdets hydrologi. Derfor er målinger av en rekke breers materialhusholdning satt i gang i områder hvor kraftutbygging er planlagt eller påtenkt. Konstruktør V. Karlén har utført hoveddelen av disse undersøkelser.  相似文献   

5.
Det Norske Geografiske Selskab vil iaften atter feire minnet om en av våre store polarforskere, som er gått bort. Denne gang den siste av de tre, som vant verdensberømmelse og fremfor nogen annen henledet verdens opmerksomhet på Norges store innsats på polarforskningens område.

OTTO NEUMANN SVERDRUP fikk sitt forste inntrykk av de arktiske egne og forholdene deroppe, da han 1888 deltok i NANSENS Gronlandsekspedisjon. Han la allerede den gang for dagen de utmerkete egenskaper, som gjorde ham særlig skikket for deltagelse i sådanne ekspedisjoner. Således under den faretruende situasjon, hvori ekspedisjonen befant sig en natt i drivisen, da han overtok vaktholdet, mens ekspedisjonens ovrige deltagere gikk til ro for a samle krefter til den kamp, såm syntes å forestå med det oprorte havs voldsomme brenning. SVERDRUP viste ved den anledning en ro, besindighet og koldblodighet, som var mer enn beundringsverdig.

At han også var en praktisk og nevedyktig mann viste han, da han efter fremkomsten til vestkysten sammen nied Nansen av det mest primitive materiell laget den seilduksbåt, hvormed de to rodde den lange Ameralikfjord ut til Godthab.  相似文献   

6.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

7.
Hvor ofte er den ikke trykt, denne gamle bygdebeskrivelse som bærer Ivar Bardssons navn!

Hvem der forst har nedtegnet den, er ukjent. Det har i hvert fall ikke vseret Ivar selv. De versjoner av den, som foreligger, gar heller ikke tilbake til hans tid, tiden omkring midten av det 14. årh. De er alle sammen mere eller mindre moderniserte omsetninger og skriver sig fra det 16., 17. og 18. arh.

At ingen av dem har bevart fremstillingens oprindelige form, tor ha sin grunn deri, at beskrivelsen savner betydning som littersert minne. ordinær, stivbenet reitererende som den er i sin uttrykksmate. Alle s'tilistiske mangier til tross er den allikevel av mere enn vanlig verd, som historisk og navnlig som geografisk dokument. Den gir nemlig et bedre billede av den norske bebyggelse på Gronland i middelalderen — de viktigste grender og hvor de la, de storste garde, kirker og klostre — enn noen enkelt islandsk kilde.  相似文献   

8.
Tobago ligger på 11° 8′ og 11° 24′ n. br., 60° 24′ og 60° 54′ v. l (Greenwich), således ikke langt fra det sydamerikanske fastlands nordøstlige hjørne. Og kartet forteller oss at både Tobago og Trinidad (naboøen i syd) ligger innenfor 200 meter-koten, mens derimot Grenada, den sydligste og nærmeste av de små Antiller, er skilt fra Tobago ved en havstrekning over 70 minutter bred, hvor dybden på enkelte steder når ned til 14—1500 m. Mellem Tobago og Trinidad er dybden bare 75—100 m; begge disse oer er geologisk sett næer knyttet til det sydamerikanske fastland, og kan betraktes som en fortsettelse av den venezuelanske bergkjede.

Også oenes plante- og dyreliv viser — i hoiere grad enn de Vestindiske oers — tydelig tilknytning til Sydamerika. Vi liar på Tobago (og Trinidad) navlesvinet eller Pecari, en purigrotte, et ekorn, en liten hjorteart o. a. sydamerikanske pattedyr som ikke forekommer på  相似文献   

9.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

10.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

11.
Den eiendommelighet ved mange dalers utforming at de løfter seg trinnvis inn i fjellmassivet er beskrevet eller nevnt fra flere steder i Norge og forøvrig fra mange lokaliteter rundt om på jorden. I en artikkel om »Noen trekk av den norske topografis historie« nevner Ahlmann (1920) fenomenet som typisk for Ryfylkedalene. Og allerede i en beretning fra 1860 til Norges Geografiske Opmåling om »Fossand Hæred« skriver O. Kraft om Storådalen i samme området »Denne dals munding mod Lysebotn stikker sig i nordlig retning, først som et aabent, velbebygget dalføre med sterkt bakket bund, derpaa, under Rensknuden, som en trang fjeldkloft, ovenfor denne igjen som en aaben sæterdal——«. Og straks nord for Lysefjorden nevner han et dalstrøk »som avvekslende udvider sig til smaa bassins udfyldte af smaavande, og mellem disse er trange klofter«.  相似文献   

12.
Fremstillingen av bunnform og bunnsort på vare sjøkarter tar i det allervesentlige bare sikte på kartenes bruk til å finne frem påsjøen. Vil man skaffe sig et anskuelig billede av bunnformen, må man møisommelig søke å trekke op dybdekurver, og enhver som har prøvet dette, vil vite at det man får ut bare er riktig i de groveste trekk, for avstanden mellem loddskuddene er, iallfall når vi kommer utenfor ca. 50 meters dybde, altfor stor til å gi detaljer av mindre utstrekning enn et par kilometer.

Våre landkarter, som jo skulde va>re av allsidig interesse, tar overhodet ikke hensyn til bunnformen bverken i salt eller fersk vann.

Allikevel er det innlysende at netop denne side av landets topografi har stor interesse fra mange synspunkter, bl. a. og kanskje frem for alt fra glacialgeologisk og fiskerimessig synsvinkel. Derfor har da flere forskere sokt a bote vare kartverkers mangier i så  相似文献   

13.
En følge av Verdenskrigen var bl. a. at Finnland den 6. december 1917 proklamerte sin selvstendighet, og i juli 1919 antok Finnland den republikanske regjeringsform. Med Russland stod den nye republikk på krigsfot til freden i Dorpat undertegnedes den 14. oktober 1920. Denne fred godkjentes av den finske riksdag den 1. desember samme år. Ved denne fred avstod Russland til Finnland Petsamo-området. Dette område, som på norsk har vært benevnt Petchenga eller Pasvik-Peisen området, er nu Finnlands nordligste landsdel, og gjennem denne erhvervelse har Finnland fått kyst til Nord-Ishavet.  相似文献   

14.
Forfatteren har i senere tid vært beskjeftiget med studier over kontinentalhyllen utenfor den norske kyst, og det er nogen foreløbige resultater av disse studier som her skal meddeles.

Med betegnelsen kontinentalhyllen, eller den kontinentale plattform1, forstår vi de under et grunt hav liggende perifere strøk av jordens fastlandsmasser, området mellem kystlinjen og den bratte skråning som fører ned til de store havdyp. Denne skråning danner jo det store hovedskille mellem fastlandsblokkene på den ene side og dyphavene på den annen. En slik undersjøisk hylle finnes praktisk talt rundt alle kontinenter, smalere eller bredere. Utenfor den norske kyst har den gjennemgående en meget betydelig bredde og går da mot nord over i Barentshavets store grunnhavsområde, mens dens fortsettelse mot sydvest er Nordsjøens grunnhavsstrøk, dette dog som bekjent skilt fra de vestnorske kyststrøk ved Den norske renne som går som en forsenkning langs landet, fra strøket ved Nordfjord til langt inn i Skagerak.  相似文献   

15.
Mot Fremtidenn     
Denne minnefest har væert samlet om ham, den ene store, kongeørnen Roald Amundsen, som til slutt seilte dodsferden inn i havet. Og den har vært samlet om den ene store, gigantiske bedrift, Sydpolserobringen. Idet vi minnes den som en dåd i vår egen folkeætts og i menneskehetens historie, har vi også grunn til å minnes, at den ikke kan isoleres fra en norsk innsats i syd, som hadde muliggjortden. Hverken Roald Amundsen eller Scott hadde noensinne kunnet gå inn gjennem Rosshavets is til sine faste stasjoner på det antarktiske kontinent, uten at norske ekspedisjoner lenge for hadde vist vei i de antarktiske farvann.

Jeg er redd for det er ikke så svært mange som kjenner til eller husker, at den forste som overhodet har satt foten på det svaere antarktiske kontinent var en nordmann, kaptein Henrik Johan Bull fra Tonsberg, som pa den bekjente Antarctic-ekspedisjon gikk i land  相似文献   

16.
Formålet med ekspedisjonen til Spitsbergen sommeren 1930 var en inngående undersøkelse av den mesozoiske lagrekke i Isfjordområdet. Denne undersøkelse, som av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser blev overdratt mig, var ønskelig for å kunne supplere de resultater, som var opnådd på de tidligere Spitsbergenekspedisjoner.

Vi reiste fra Harstad 2. juli med kulldamperen »Inger Elisabeth« og kom til Longyearbyen 5. juli. Opholdet på Spitsbergen varte til 26. august da man forlot Adventfjorden med en kulldamper.

Undersokelsene blev foretatt på ostkysten av Nordfjorden (Dicksonlandet) ved Sassenfjorden, Adventfjorden, Gronfjorden og i omradet mellem Festningen og Russekeila. Der blev arbeidet i den sakalte perm, i trias, jura og krittformasjonen.

Fra disse lag forela der allerede et ganske betydelig materiale, for storste delen innsamlet på Hoels ekspedisjoner og bearbeidet av mig. Meget nytt om stratigrafien og mesozoikums faunistiske forhold var derved fremskaffet, men like mange nye sporsmal blev reist, særlig angaende de forskjellige horizonters gjensidige beliggenhet og og deres plass i andre områders stratigrafiske system.  相似文献   

17.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

18.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

19.
I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.  相似文献   

20.
Efter å ha lest Christen Smiths (1813) og Ove Dahls begeistrede skildringer (1892, 1893) av den rike fjellflora i de ville fjelldaler nord for Snehetta, omgikkes jeg allerede i min studietid med planer om å utarbeide en monografi over disse høifjellsstrøk. Men skjebnen vilde det anderledes. Først i 1922 fikk jeg anledning til å gjøre en kort botanisertur fra Gjøra i Sunndalen og sydover til Reppdalen og Gruvedalen. På grunn av en viss geologisk innstilling gjorde landskapet kanskje et enda sterkere inntrykk på mig enn på de nevnte forskere. I dalbunnene og langs fjellsidene fant jeg utvetydige spor efter høitliggende sjøer og isdemninger1, og det demret allerede den gang for mig at det her måtte være en sammenheng mellem de botaniske og geologiske fenomener. Efter hjemkomsten leste jeg den amerikanske forsker Barretts geniale lille avhandling »The Sundal Drainage System« (1900), som i høi grad bidrog til å klargjøre mine geomorfologiske begreper.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号