首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Det er for mig en stor glede å kunne belyse, så vidt det lar sig gjøre i et enkelt foredrag, det problem og det arbeide som optok Fridtjof Nansens tid og tanker i så hoi grad i de siste ni-ti år av hans levetid, og det er særlig tilfredsstillende å kunne gjøre det i denne forening, som stod ham så næer.

Det er ikke nødvendig her å minne om Nansens liv og bedrifter i store trekk engang. Men det kan allikevel være grunn til å nevne at det var Nansens viljekraft og administrative geni det skyldes at 427 tusen krigsfanger tilhørende 26 forskjellige nasjonaliteter, som levet i ynkelige kår i Russland og Sibir siden krigens dager, blev reddet. Et slags almindelig mismod hadde ført til at de fleste likefrem hadde opgitt håbet om å kunne fore dem tilbake til sine respektive fedreland. Men Nansen betenkte sig ikke et øieblikk  相似文献   

2.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

3.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

4.
Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.  相似文献   

5.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

6.
Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.  相似文献   

7.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

8.
I forbindelse med anlegg av jernbaner utarbeides foruten et anleggsoverslag over hva det koster å bygge en jernbane, tillike en såkalt trafikkberegning. En sådan trafikkberegning viser foruten de påregnelige trafikkmengder med banen også det driftsokonomiske resultat pr. år.

De første jernbaner som ble bygget her i landet, såsom Hovedbanen (Oslo—Eidsvoll), Kongsvingerbanen, Randsfjordbanen med flere baner, ble vesentlig bygget og drevet på forretningsmessig basis. Disse baner ga gjennom årrekker overskudd som forrentet ganske bra den anvendte kapital. Etter hvert ble det imidlertid ikke lenger stillet de strenge krav til forrentning ved bygging av nye baner. Det ble lagt mer vekt på jernbanenes indirekte betydning, idet en innså den uvurderlige nytte jernbanene hadde for fremme av næringslivet og utnyttelsen av landets naturrikdommer og derved for høyning av levestandarden.  相似文献   

9.
Det er i Norge en utålmodig erkjennelse av at vi ligger efter når det gjelder å knytte bygd til bygd og bygd til by. Der pekes på naturgitte årsaker, vi har en spredt befolkning og store avstander. Men dette gjelder jo ikke det hele land, for eksempel arter forholdene sig høist ulike på begge sider av Langfjellene.

Vi skal her i første omgang forsøke et statusopgjør mellem øst og vest i kommunikasjonsmessig henseende, og vesentlig peke på ting som ikke i større mon kan diskuteres. De fakta og geografiske forhold som gjør sig gjeldende, er interessante nok.

Samferdselen til byene spiller en hovedrolle, og isokron-kartene (fig. 1) er da et tjenlig middel i opgjøret. Isokroner er linjer som forbinder punkter som i reisetid ligger like langt vekk fra et bestemt utgangspunkt.

På kartet er isokronene tegnet med to timers mellemrum for de hurtigste forbindelser fra Oslo, Bergen og Stavanger. Det er Rutebok for Norge som ligger til grunn, og skyssmuligheter er ikke tatt med.  相似文献   

10.
Denne mannen kunne ikke blitt tekniker – eller sivilingeniør. Det var en av refleksjonene i mitt første møte med Hallstein Myklebost. Jeg var grunnfagsstudent og befant meg i et auditorium der det ble forelest over Norges og Nordens regionale geografi. Foreleseren hadde til hensikt å benytte lysbilder, slides, men apparatet var vrangvillig, og foreleserens forhold til det audiovisuelle utstyr viste seg raskt å være preget av resignert distanse. Han tapte selvfølgelig den ujevne kampen mot teknikken, men høstet umiddelbar applaus i auditoriet for den verbale eleganse med hvilken nederlaget ble erkjent. Dosenten røpet seg som en satiriker og ironiker – også som selvironiker – i steden for tekniker. Hans spesielle og tidvis subtile forhold til språkets muligheter røper filologen i ham. Flere enn meg har sikkert både registrert og som of test satt pris på Hallsteins sans for semantiske under-fundigheter og lakoniske parenteser.  相似文献   

11.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

12.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

13.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

14.
Øst-Grønland er kjent for sin vildtrikdom fremfor alle andre områder i Arktis. Der er den økonomisk viktige rev, hvitrev og blårev. Dens mengde veksler fra år til år, antagelig efter foden, efter gode lemen-år folger gjerne gode rev-år. Der er rype og hare, på sine steder i betydelig mengde. De har ennu ikke rukket å få den rette forståelse av mennesket, den farligste av alle fiender, og er derfor lite sky. Ute i isen traver bjørnen om, den gjor også lange turer innover land, især i bærtiden. Den hvite polarulven var kanskje tallrikere for nogen tid siden, da der var store flokker av rein. Nu er reinen helt forsvunnet. Man mener at den er utryddet av ulven, og ulven har fått Ion som forskylt, den har ikke lenger så lett for å få noget å spise.

Men det merkeligste av alle dyrene i Øst-Gronland er allikevel moskusoksen, Ovibos moschatus, som zoologene kaller den.  相似文献   

15.
Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.1. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug2. Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.  相似文献   

16.
Fridtjof Nansen     
Så er han borte. — Ennu i sin fulle kraft, med sinnet fullt av planer, med store opgaver foran sig, blev han grepet av sykdommen som ikke mere slapp ham. Og vi sitter fattige tilbake.

For Det Norske Geografiske Selskab stod Fridtjof Nansen i en klasse for sig selv. Da en rekke menn i juni 1889 kom sammen for å foreslå oprettet et norsk geografisk selskap var foranledningen den at en ung norsk naturforsker lykkelig og vel var kommet hjem fra en ferd tversover Gronlandsisen — den forste, vagsomme ferd fra kyst til kyst. Og i det nystiftede selskap blev der nogen få måneder senere av samme mann fremlagt en av de dristigste og mest storslagne planer til en forskningsreise som nogengang er utformet: planen om a la sig drive i en sterk skute tversover det isfyllte nordpolarhav.

Det Norske Geografiske Selskab er opstatt og vokset frem omkring Fridtjof Nansen.  相似文献   

17.
På redaksjonens anmodning skal jeg nedenfor gi et kort utdrag av det materiale som i de senere år er innsamlet av Vassdragsvesenet og andre institusjoner under snemålinger, vesentlig på høifjellet. De målinger det her er tale om foretas ikke i videnskapelig øiemed, men har praktisk betydning til forhåndsbestemmelse av flommen ved nogen av våre viktigste reguleringsbassenger. Det må imidlertid antas at det innsamlede materiale nu er såpass fyldig at det kanskje kan ha interesse også for andre formål.

De felter hvorfra det foreligger måleresultater for en lengere eller kortere årrekke er folgende: Aursundfeltet, Tunhovdfeltet, Kalhovdfeltet og Møsvannfeltet, der alle for storste delen ligger over tregrensen. Som følge herav vil nedborstasjonene som oftest gi for liten nedbør, idet denne som bekjent i vintertiden for en stor del ikke opfanges av måleapparatene. Et illustrerende eksempel pa dette har man i Aursundfeltet, hvor normalnedboren i tiden 1. oktober—1. juli basert på de  相似文献   

18.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

19.
I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.  相似文献   

20.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号