首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 39 毫秒
1.
De svære naustene ved Ferkingstad på Karmøy, som det ennu synes imponerende rester av et stykke vest for gårdene, har flere ganger vært omtalt i litteraturen. Efter enkelte forfatteres mening ligger ruinene slik til at de tyder på en landhevning siden naustene blev bygget (Neumann, Nicolaysen). B. M. Keilhau anså det ikke utenkelig at en slik hevning kan ha funnet sted, da dette i og for sig vilde stemme overens med andre detaljer som efter bans erfaringer fra en reise i 1836 sammen med Chr. Boeck, gjorde en sen nivåforandring sannsynlig på kysten mellem Lindesnes og Hardanger. For øvrig hadde ikke Keilhau sett stedet selv, bare hørt tale om det. Dette siste gjelder også Andr. M. Hansen, som avviser hypotesen om en sen landhevning både her og på kysten for øvrig. Han mener tvert om efter gjennemgåelse av de arkeologiske vidnesbyrd, »at strandlinjen ikke har undergåt nogen permanent, positiv eller negativ, forskyvning siden jernalderen, den har, fra Kristianiafjorden til Lofoten ihvertfald, været konstant i det sidste tusenår, sandsynligvis også i det foregående.«  相似文献   

2.
Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.  相似文献   

3.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

4.
Man kan selvfølgelig godt være en habil hvalfangstreder, om manikke selv liar besøokt hvalfangstfeltene, men jeg liker nu engang å opleve og på stedet selv sette mig inn i den bedrift, som i mer enn en menneskealder har optatt min interesse, min arbeidskraft og min fantasi.

Derfor har jeg siden 1930 foretatt fire turer til Antarktis. De har alle vært.en kombinasjon av forretningsreiser og ferder med mer eller mindre videnskapelige og geograflske formål, og kanskje også av en ikke så liten nedarvet eventyrlyst.

Jeg har dessuten i de siste ti år hatt fern andre ekspedisjoner i Antarktis, utelukkende med det formål å løse videnskapelige og geograflske problemer. Det var Odd I-ekspedisjonen i 1926-1927 og fire Norvegia-ekspedisjoner i 1927-1931.

Hensikten med turen i siste sesong til Antarktis var ved hjelp av luftfotografering og elektrisk oplodning a forbedre kartene over de land som mine tidligere ekspedisjoner hadde opdaget på  相似文献   

5.
Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjømannskap til en slik høide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut på de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde før noe annet folk. Det førte til opdagelsen av Island, Grønland og Amerika. Skjønt man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det når det gjelder reiser i Nordishavet hvor man også hadde drivisen å kjempe mot. Helt til det siste har vi gått ut fra at Østgrønlands kyst stort sett måtte antas å være util- gjengelig med de fartøier man hadde under Grønlands første koloni- sasjon.  相似文献   

6.
Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn1 og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.  相似文献   

7.
Ønavnene som de lever i den dalmatinske skjærgård, er av gresk oprinnelse. De østerrikske karter dekket over dette ved å adoptere italienske betegnelser som dog ikke fikk hevd blandt dalmatinerne selv, tross de var »offisielle« i Østerrike. Den østerrikske politikk var dels diktert av motvilje mot alt slavisk, dels ment som en forsonlighetens tributt til arvefienden på den andre siden Adriaterhavet. For italienerne har dette skapt en kjærkommen basis for arbeidet med å innbilde verden at også Adriaterhavets østside skulde være italiensk, en påstann som er likeså meget i overensstemmelse med sannheten som at hovedmassen av befolkningen i Dalmatia skulde være italienere eller italiensksinnede.

Man må i det hele tatt si at den gamle østerrikske politikk er skyld i mange av de vanskeligheter, serbo-kroatene har hatt og har å kjempe med i sitt kystland.  相似文献   

8.
Da Roald Amundsen for å redde andre fant heltedøden denne sommer og endte sitt dådrike livslop deroppe i ishavet, vendte han altså for siste gang tilbake til det virkefelt som hans hu alltid hadde stått til og som han hadde ofret mere enn de siste tredve år av sitt liv. I over en menneskealder hadde nemlig all hans tanke kretset om, alt hans arbeide vært innstillet på denne ene hovedopgave å løse de store geografiske gåder som ennu var uløste i Arktis og Antarktis.  相似文献   

9.
»Som helhet betraktet er den industrielle virksomhet på landsbygden på, Sunnmøre meget liten. — For næringslivet som helhet er det ikke av det gode at det så ensidig er rettet mot fiskeriene og jordbruket. Jorden kan ikke uten skade deles mer enn den allerede er delt, bureising er kostbar og fisket er vekslende. En stedegen industri skulle ha store muligheter.«1 En gransking av dette sitatet tør være en høvelig innfallsport til forståelse av industrireisingen i Sykkylven. Når Einar Knudsen i 1930 hevdet at industrien i sunnmørsbygdene hadde beskjedent omfang, var det for Sykkylvens vedkommende absolutt riktig. I likningsåret 1929/30 hadde Sykkylven bare 59 personer beskjeftiget i industri. Den senere utvikling har likevel gitt Einar Knudsen rett i hans optimistiske syn på. distriktets industrielle muligheter.

For å kunne gripe Sykkylvens sasrpreg som industribygd, må vi forst i et par avsnitt gi en skisse av det eldre naeringslivet, seerlig jordbruk, fiske, handverk og spredte industritiltak.  相似文献   

10.
Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde  相似文献   

11.
Forfatteren har i senere tid vært beskjeftiget med studier over kontinentalhyllen utenfor den norske kyst, og det er nogen foreløbige resultater av disse studier som her skal meddeles.

Med betegnelsen kontinentalhyllen, eller den kontinentale plattform1, forstår vi de under et grunt hav liggende perifere strøk av jordens fastlandsmasser, området mellem kystlinjen og den bratte skråning som fører ned til de store havdyp. Denne skråning danner jo det store hovedskille mellem fastlandsblokkene på den ene side og dyphavene på den annen. En slik undersjøisk hylle finnes praktisk talt rundt alle kontinenter, smalere eller bredere. Utenfor den norske kyst har den gjennemgående en meget betydelig bredde og går da mot nord over i Barentshavets store grunnhavsområde, mens dens fortsettelse mot sydvest er Nordsjøens grunnhavsstrøk, dette dog som bekjent skilt fra de vestnorske kyststrøk ved Den norske renne som går som en forsenkning langs landet, fra strøket ved Nordfjord til langt inn i Skagerak.  相似文献   

12.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

13.
Denne mannen kunne ikke blitt tekniker – eller sivilingeniør. Det var en av refleksjonene i mitt første møte med Hallstein Myklebost. Jeg var grunnfagsstudent og befant meg i et auditorium der det ble forelest over Norges og Nordens regionale geografi. Foreleseren hadde til hensikt å benytte lysbilder, slides, men apparatet var vrangvillig, og foreleserens forhold til det audiovisuelle utstyr viste seg raskt å være preget av resignert distanse. Han tapte selvfølgelig den ujevne kampen mot teknikken, men høstet umiddelbar applaus i auditoriet for den verbale eleganse med hvilken nederlaget ble erkjent. Dosenten røpet seg som en satiriker og ironiker – også som selvironiker – i steden for tekniker. Hans spesielle og tidvis subtile forhold til språkets muligheter røper filologen i ham. Flere enn meg har sikkert både registrert og som of test satt pris på Hallsteins sans for semantiske under-fundigheter og lakoniske parenteser.  相似文献   

14.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

15.
Hvor ofte er den ikke trykt, denne gamle bygdebeskrivelse som bærer Ivar Bardssons navn!

Hvem der forst har nedtegnet den, er ukjent. Det har i hvert fall ikke vseret Ivar selv. De versjoner av den, som foreligger, gar heller ikke tilbake til hans tid, tiden omkring midten av det 14. årh. De er alle sammen mere eller mindre moderniserte omsetninger og skriver sig fra det 16., 17. og 18. arh.

At ingen av dem har bevart fremstillingens oprindelige form, tor ha sin grunn deri, at beskrivelsen savner betydning som littersert minne. ordinær, stivbenet reitererende som den er i sin uttrykksmate. Alle s'tilistiske mangier til tross er den allikevel av mere enn vanlig verd, som historisk og navnlig som geografisk dokument. Den gir nemlig et bedre billede av den norske bebyggelse på Gronland i middelalderen — de viktigste grender og hvor de la, de storste garde, kirker og klostre — enn noen enkelt islandsk kilde.  相似文献   

16.
I flere av våre dalfører ser vi høitliggende strandlinjer som helt siden Carl v. Linnés dager har vakt stor interesse hos naturforskere.

Den stedlige befolkning kjenner godt til strandlinjene, som ofte markerer sig på en tydelig måte i terrenget. I Østerdalene kalles de gjerne seter. Lignende høitliggende strandlinjer kjennes også fra Glen Roy i Skottland.

Setene er forklart som strandlinjer dannet av innsjøer som opstod ved opdemning av breer under den siste istid. Innsjøene ma efter de merker de har efterlatt sig tildels ha vært meget store. Således fremgår det av undersøkelser som er blitt foretatt i den nordlige del av Østerdalene at det der engang må ha vajrt en sjo som har dekket et areal av mellem 1500 og 1600 km2. Sjoen ma ha hatt en lengde av vel 110 km, mens bredden neppe har oversteget 10 à 15 km, da den ikke har overfylt dalene. Den har derimot  相似文献   

17.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

18.
I sin artikkel om siste istid i Norge (Dahl 1947)1 antar Eilif Dahl at vi har hatt flere istider, hvorav den nest siste hadde større bremasser enn den siste, hvis breer ikke kan ha dekket hele landet. Det må ha vært isfritt land langs den norske vest- og nordkyst. Men, sier han senere (p. 245): »En særlig vanskelighet støter her til. Vi har hatt flere istider i vart land, og vi har grunner til å tro at under nest siste istid var isskjoldet mektigere enn under den siste. Man har ikke ved undersøkelser over den siste istids maksimale utbredelse gjort forsok på å skille mellom nedisningsspor fra den siste og nest siste istid. Man kan derfor lett ledes til å tro at isskjoldet hadde større mektighet under siste istid enn faktisk var tilfellet».  相似文献   

19.
Roald Amundsen     
Da kaptein Oscar Wisting dode ombord i Fram natten mellem den 3. og i. desember 1936, hadde han alleredo utarbeidet den tale han skulde holdt på Det Norske Geografiske Selskabs og Norsk Polarklubbs minnemote den 14. deseraber 1936, 25-årsdagen for Roald Amundsens og hans menns fremkomst til Sydpolen. Manuskriptet blev funnet hos ham.

Wistings tale blev fremfort av kaptein Hj. Riiser-Larsen på motet i Aulaen, hvor de vakre minneord fra Roald Amundsens o trofaste ledsager gjennem mange år gjorde et sterkt inntrykk. Det blev samtidig en siste hilsen fra den avdode til Geografisk Selskap, som talte ham blandt sine æresmedlemmer, til Polarklubben, hvis styremedlem han var.

Manuskriptet er av fru kaptein Wisting overlatt Det Norske Geografiske Selskab. Vi gjengir her innledningen og avslutningen av kaptein Wistings tale. Red.

Når hele Norge, ja kanskje det meste av verden i dag feirer Roald Amundsen og hylder hans minne, så er det vel  相似文献   

20.
Likesom i 1937 innhentet skolelægechefen i Oslo også for 1938 opgaver over folkeskolebarnas sommerophold. Av elevene i folkeskolen kom siste sommer 15237 på landet, d. e. 95,1 pct. av samtlige (i 1937: 94,5 pct.).

Vi har på samme måte som ifjor1 foretatt en geografisk bearbeidelse2 av skolelægechefens materiale. Tabellen s. 170 viser fordelingen av de 17 582 landophold som har kunnet stedfestes. Det blir såpass mange ophold fordi vel 2 000 av elevene har vært flere steder, eller på tur (270). På den annen side er 264 skjemaer ubesvart for opholdsstedets vedkommende.

Bare 3,5 pct. av sommeropholdene faller utenfor rammen om kartet fig. 1, som viser opholdenes fordeling herredsvis. Dette kartet må leses med et visst skjønn. Når f. eks. tegnet for Gol i Hallingdal er avsatt midt i hovedbygden, betyr ikke det at feriebarna opholdt sig nede i dalen; de fleste av dem tilbragte sannsynligvis sommeren i pensjonater, hoteller eller hytter oppe på de fjellvidder som horer bygden til.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号