首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 31 毫秒
1.
Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn1 og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.  相似文献   

2.
Hver høst innhenter Skolelægechefen i Oslo opgaver over hvor mange av folkeskolens barn som har vært »på landet« i ferien og hvor lenge opholdet varte. Med full rett ansees det for en viktig samfundsopgave å få barna vekk fra byen i den gode sommertiden, så de kan korame sig og lære litt annet å kjenne enn murgårder og bygater. Ved familiens eget tiltak slipper, tre fjerdedeler av folkeskolebarna i Oslo ut av byen om sommeren for kortere eller lengere tid. For å hjelpe også de ovrige til sundt og morsomt ferieophold er det både av kommunen og private i årenes lop nedlagt et planmessig og fruktbringende arbeid, og resultatet bar vært gledelig:

Mer enn 16 000 folkeskolebarn kom på landet sommeren 1937, det er ikke mindre enn. 94,5 pet. av samtlige. Uten å ha noe tilsvarende materiale for hånden annetsteds fra, er vi dog tilbøielige til å tro at dette er noe nær enestaende for en by av Oslos storrelse1.  相似文献   

3.
I lovene fra middelalderen møter vi seterbruket som en selvfølgelig kjensgjerning nied til dels meget detaljerte bestemmelser, som gir et umiddelbart inntrykk av at her står vi overfor meget gamle bruksformer. Det er dypt betegnende at Magnus Lagabøters landslov—her som på så mange områder—bare liar en til dels forkortet gjengivelse av landskapslovenes bestemmelser og bare med nokså uvesentlige tilføielser. Hadde seterbruket først utviklet sig i middelalderen, er det vel rimelig at landsloven ikke bare hadde vjert en redaksjon av eldre regler, men også hadde hatt tilføielser av mer reelt innhold. Seterbrukets ærverdige preg alt i middelalderen fremgår til overflod av en vending som landsloven har tatt i arv fra Gulatingsloven der det om setermerkene i fjellet heter at de skal vjcre som de har vtert fra gammel tid, at forno fare.  相似文献   

4.
Ordtaket om at »Norge er flatt oppå« gjelder storstedelen av gradteigbladet Vinstra også, som inntas av f jellmark i omkring 1000 m o. h., især for Vinsterflyen som med sine 4 à 500 kvadratkilometer i denne høide vel er landets største høislette. Andre iøinafallende trekk i topografien er en fremherskende NW—SE løpende retning av vassdrag (Espedalen) og fjellrygger, dernest en tversgående retning NE—SW, som ikke er så tydelig på det topografiske kart, men straks faller i øinene fra ethvert utsiktspunkt: Nesten alle »høer« og »kamper« som hever sig over viddenivået (almindelig til 12–1400 m o. h., høiest i Heidalsmuen 1743 m) bar steil helning mot SE og slak skråning mot NW. Som en flåte stolte skuter seiler de over viddens bølgende hav med baugen mot SE og frontlinje SW—NE. I Vinstras dypt nedskårne dal gjennem Skåbu er den samme retning skarpt markert. Denne diagonalopdeling av kartbladets område finnes igjen i det små, som kløvningsretninger, tydeligst i rigide bergarter, og foldningsretninger mest synlig i de bløtere skifrige lag.  相似文献   

5.
De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.  相似文献   

6.
Fridtjof Nansen     
Så er han borte. — Ennu i sin fulle kraft, med sinnet fullt av planer, med store opgaver foran sig, blev han grepet av sykdommen som ikke mere slapp ham. Og vi sitter fattige tilbake.

For Det Norske Geografiske Selskab stod Fridtjof Nansen i en klasse for sig selv. Da en rekke menn i juni 1889 kom sammen for å foreslå oprettet et norsk geografisk selskap var foranledningen den at en ung norsk naturforsker lykkelig og vel var kommet hjem fra en ferd tversover Gronlandsisen — den forste, vagsomme ferd fra kyst til kyst. Og i det nystiftede selskap blev der nogen få måneder senere av samme mann fremlagt en av de dristigste og mest storslagne planer til en forskningsreise som nogengang er utformet: planen om a la sig drive i en sterk skute tversover det isfyllte nordpolarhav.

Det Norske Geografiske Selskab er opstatt og vokset frem omkring Fridtjof Nansen.  相似文献   

7.
Ingrid Semmingsens verk »Veien mot vest« er en moderne og vel underbygget avhandling om utvandringen fra Norge. Annen del som kom i 1950, behandler tida 1865—1915.1 Enhver norsk historiker som behandler dette tidsrommet, vil komme bort i problemer som står i forbindelse med utvandringen.

Ingrid Semmingsen søker å, belyse utvandringsproblemet fra alle sider. Bl. a. gir hun en klar framstilling av hvordan utvandrerstrommen varierte med konjunkturene i Norge og Amerika. Også det sosiale miljø på begge sider blir belyst. En kan lajre meget av kulturgeografisk interesse ved a studere hennes verk.

Likevel er avhandlingen i forste rekke et historisk verk. De kulturgeografiske forhold tas med som et nodvendig ledd for a forklare den historiske utvikling.

Det fins uhyre mengder av spredte opplysninger som lokalhistorikere og bygdegeografer kan utnytte når de skildrer utvandringen og dens betydning for et begrenset område i Norge. For landet som helhet er det nodvendig å, søke til »Veien mot vest« og til offisiell statistikk og utredninger.  相似文献   

8.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

9.
Sirdal er nest efter Setesdal den lengste av dalførene på Sørlandet, og den øverste bygden, Øvre Sirdal1, er en like utpreget fjellbygd som Bykle i Setesdal. Begge bygder hadde i gamle dage sin korteste vei til sjøen og nermeste by vestover. Sirdolene kaller ryfylkingene »nordmenner«, og disse sier »austmenner« om sirdøler og setesdøler. Tross den daglige bilrute hender det ennu at sirdølene av økonomiske grunner tar den gamle veien over fjellet til Lyse og derfra med dampbåt til Stavanger. Drar de avsted tidlig på morgenen, er de i Stavanger om kvellen.

Ser vi på kartet, opdager vi at' den viktigste dalretningen er fra nordøst til sydvest. Sira går bare stykkevis i denne retning. Kartet viser også hvordan mange tverelver til Sira danner en stump vinkel med hovedelven. Står vi ovenfor Dorgafossen, ser vi hvordan den gamle dal, hvor isbreen har gått, fortsetter i Skreadalen2, mens Sira boier av i nesten rett vinkel.  相似文献   

10.
Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.  相似文献   

11.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

12.
Inndelingen av verdens hav er en opgave som i tidens løp har bragt megen diskusjon og uenighet. Som grunnlag for opdelingen har vært benyttet de forskjelligste anskuelser. Man har sett på beliggen- heten, efter geografisk lengde og bredde eller i forhold til de om-givende landmasser. Man har regnet efter størrelsen, formen eller strømforholdene, eller efter vannmassenes temperatur, saltholdighet o.a. Og man har forsøkt å rette sig efter den sannsynlige måte hvorpå havene er opstått. Ved å sammenholde de resultater som opnås på alle disse forskjellige måter, har man så søkt å finne frem til en naturlig inndeling; den nu mest anvendte nevner kun tre verdenshav: Stillehavet, Atlanterhavet og Det Indiske Hav. Nordishavet betraktes da som et intrakontinentalt middelhav, mens Sydishavet simpelthen ophører som selvstendig hav, idet det fordeles mellem de tre verdens hav, der således kommer til å strekke sig sydover like til Sydpollandet.  相似文献   

13.
Foranledningen til nærværende artikkel er en brosjyre på fransk av Kyösti Haataja utgitt i Helsinki i Finnland i 19271:

»Questions Juridiques surgies lors de la Révision de la Frontière Finlandaise entre le Golfe de Bothnie et l'Océan Glacial«. Brosjyren er trykt i Fennia 49, no. 1, 1927.

I brosjyren gjengis for flere av de behandlede spørsmåls vedkommende hvad der taler for den finske opfatning av sporsmalet, mens de grunne som dikterte de norske delegertes opfatning — således som den er gitt uttrykk i protokollen over grenseopgangen, kun ufullstendig gjengis. Når derfor Finnlands 1. delegerte under grenseopgangen 1925, överdirektör, juris, dr. K. Haataja, henvender sig til offentligheten og setter de under grenseopgangen opståtte sporsmal under diskusjon, er ogsa en fremstilling fra norsk side pakrevet for dem som vil danne sig en helt upartisk mening om de i den finske brosjyre behandlede sporsmal.  相似文献   

14.
Mitt bidrag til Norges karthistorie III, offentiliggjort I 1943 I dette tidsskrifts bind IX, s. 79—103, som en minnetale til 250-åsdagen for Melchior Ramus' død 25/2 1693, ble åpnet med et sitat av en uttalelse om ham av hans samtidige navnebror. Den lærde prost I Meldalen, Melchior Augustinussøn, at han «Var hel unique1 og en kostelig lærd Mand I alle Faculteter». Or i en annen forbindelse uttalte ha nom Melchior Ramus: «Han var en mann av mer sjelden lærdom og begavelse, idet han ikke befattet sig med det sedvanlige, men det ualminnelige og særegne. Han var en god astronom, enda bedre geometriker og best som telog».  相似文献   

15.
Få bygder i Norge har ligget så avsondret fra omverdenen og så undagjemt som de øvre bygder i Setesdal. Ingen land- eller vannvei førte ut av bygden til nogen kant og ingen førte inn dit heller. Lange, værhårde og uveisomme fjellstrekninger (heier) strekker sig milevis i øst, nord og vest. Mot syd skjærer den mektige Otterå (Otra) sig nedover den trange, skogkledde dal til de store sjøer ved Bygland. Ad denne kant var der heller ingen fremkomstlinje. Man måtte over »Hågeheia« (den høie hei), om man vilde ut av bygden enten til kystdistriktene i Rogaland i vest eller øst- og sydøstover til Telemark og Agders bygder og handelsplasser.  相似文献   

16.
Den 4. februar ankom M/S »Thorshavn« til fl.k. »Solglimt« og fortøide langs siden. Den 5. februar måtte lossingen avbrytes på grunn av dårlige værforhold, som hindret videre ekspedisjon av »Solglimt«. Den 13. februar gikk »Solglimt« og »Thorshavn« sor-over for å finne pakkis og le, og efter å ha forsert en grov ispakke kom man den 17. februar i apent, smult vann og fant le ved en barrierekant eller et svært platåfjell, hvorefter ekspedisjonen av »Solglimt« fortsattes og var ferdig den 18. februar kl. 22,00. Under gangen sydover viste ekkoloddingene den 15. og 16. februar en meget sterk og plutselig hevning av kontinentsokkelen, som på ca. 21 n. mil stiger fra 2750 m op til 400 m og går over i en banke, Maud-banken, med dybder på 350 til 500 m, som strekker sig SSØ innover mot fastlandet.  相似文献   

17.
Det er i Norge en utålmodig erkjennelse av at vi ligger efter når det gjelder å knytte bygd til bygd og bygd til by. Der pekes på naturgitte årsaker, vi har en spredt befolkning og store avstander. Men dette gjelder jo ikke det hele land, for eksempel arter forholdene sig høist ulike på begge sider av Langfjellene.

Vi skal her i første omgang forsøke et statusopgjør mellem øst og vest i kommunikasjonsmessig henseende, og vesentlig peke på ting som ikke i større mon kan diskuteres. De fakta og geografiske forhold som gjør sig gjeldende, er interessante nok.

Samferdselen til byene spiller en hovedrolle, og isokron-kartene (fig. 1) er da et tjenlig middel i opgjøret. Isokroner er linjer som forbinder punkter som i reisetid ligger like langt vekk fra et bestemt utgangspunkt.

På kartet er isokronene tegnet med to timers mellemrum for de hurtigste forbindelser fra Oslo, Bergen og Stavanger. Det er Rutebok for Norge som ligger til grunn, og skyssmuligheter er ikke tatt med.  相似文献   

18.
Tobago ligger på 11° 8′ og 11° 24′ n. br., 60° 24′ og 60° 54′ v. l (Greenwich), således ikke langt fra det sydamerikanske fastlands nordøstlige hjørne. Og kartet forteller oss at både Tobago og Trinidad (naboøen i syd) ligger innenfor 200 meter-koten, mens derimot Grenada, den sydligste og nærmeste av de små Antiller, er skilt fra Tobago ved en havstrekning over 70 minutter bred, hvor dybden på enkelte steder når ned til 14—1500 m. Mellem Tobago og Trinidad er dybden bare 75—100 m; begge disse oer er geologisk sett næer knyttet til det sydamerikanske fastland, og kan betraktes som en fortsettelse av den venezuelanske bergkjede.

Også oenes plante- og dyreliv viser — i hoiere grad enn de Vestindiske oers — tydelig tilknytning til Sydamerika. Vi liar på Tobago (og Trinidad) navlesvinet eller Pecari, en purigrotte, et ekorn, en liten hjorteart o. a. sydamerikanske pattedyr som ikke forekommer på  相似文献   

19.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

20.
Formålet med ekspedisjonen til Spitsbergen sommeren 1930 var en inngående undersøkelse av den mesozoiske lagrekke i Isfjordområdet. Denne undersøkelse, som av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser blev overdratt mig, var ønskelig for å kunne supplere de resultater, som var opnådd på de tidligere Spitsbergenekspedisjoner.

Vi reiste fra Harstad 2. juli med kulldamperen »Inger Elisabeth« og kom til Longyearbyen 5. juli. Opholdet på Spitsbergen varte til 26. august da man forlot Adventfjorden med en kulldamper.

Undersokelsene blev foretatt på ostkysten av Nordfjorden (Dicksonlandet) ved Sassenfjorden, Adventfjorden, Gronfjorden og i omradet mellem Festningen og Russekeila. Der blev arbeidet i den sakalte perm, i trias, jura og krittformasjonen.

Fra disse lag forela der allerede et ganske betydelig materiale, for storste delen innsamlet på Hoels ekspedisjoner og bearbeidet av mig. Meget nytt om stratigrafien og mesozoikums faunistiske forhold var derved fremskaffet, men like mange nye sporsmal blev reist, særlig angaende de forskjellige horizonters gjensidige beliggenhet og og deres plass i andre områders stratigrafiske system.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号