首页 | 本学科首页   官方微博 | 高级检索  
相似文献
 共查询到20条相似文献，搜索用时 15 毫秒
1.
Professor A. R. Toniolo ved Universitetet i Bologna ble kallet til æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab ved selskapets 50-års jubileum i 1939, »for hans betydningsfulle arbeider såvel innen den fysiske geografi som innen kulturgeografien«. For den geografiske vitenskap i Italia har Toniolo gjort en verdifull, mangesidig innsats ved sine faglige bidrag og som organisator og har kanskje mer enn noen annen i sitt land fortjenesten av å ha fatt geografien befestet som et område for forskning og undervisning ved universitetene.

Toniolo begynte sine fysisk-geografiske undersøkelser over karstfenomener, brevariasjoner og elveløp omkring 1905. Han forfektet ivrig den mening at geografisk forskning må. basere seg på, direkte iakttagelse i marken. Først da får geografen sine oyne åpnet for den kompliserte sammenneng som enkeltfenomenene er føyd inn i. Ut fra dette grunnsyn ga det seg helt logisk at Toniolo snart utvidet sitt interesseområde til alle de faktorer som tilsammen bidrar til landskapsutformningen og som dermed bestemmer menneskenes levevilkår i den givne geografiske ramme. Under sine vandringer i de norditalienske fjellbygder kunne han ikke unngå å bli oppmerksom på den vanskelige kamp for utkommet som bøndene hadde å føre og han så det som et vitenskapelig og sosialt ansvar å hjelpe til å vekke forståelse for disse problemer. Senere kom han til å lede, i samarbeid med det italienske landbruksøkonomiske institutt, omfattende undersøkelser over avfolkningen i fjellbygdene, publisert i 8 bind og munnende ut i forslag til reformer.  相似文献   

2.
I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.  相似文献   

3.
Mitt bidrag til Norges karthistorie III, offentiliggjort I 1943 I dette tidsskrifts bind IX, s. 79—103, som en minnetale til 250-åsdagen for Melchior Ramus' død 25/2 1693, ble åpnet med et sitat av en uttalelse om ham av hans samtidige navnebror. Den lærde prost I Meldalen, Melchior Augustinussøn, at han «Var hel unique1 og en kostelig lærd Mand I alle Faculteter». Or i en annen forbindelse uttalte ha nom Melchior Ramus: «Han var en mann av mer sjelden lærdom og begavelse, idet han ikke befattet sig med det sedvanlige, men det ualminnelige og særegne. Han var en god astronom, enda bedre geometriker og best som telog».  相似文献   

4.
For fern, år siden ble den første liste over hovedfagsarbeider i geografi publisert (Gjessing 1951). Denne omfattet de 23 år fra og med 1929 til og med 1951.

Før den derpå følgende femårsperiode 1952—1956 behandles, skal det gis en kort oversikt over årene fra det første hovedfagsarbeide i geografi ble levert i 1929 til utgangen av 1956.

Det er i disse 28 år levert 243 hovedfags- og magistergradsavhandlinger i de resterende grener av faget geografi (samt etnografi) ved Universitetet i Oslo. Herav behandler 133 avhandlinger emner fra landjordens fysiske geografi, levert ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Fra 1943 er limnologi kommet til, og fra 1943 til 1956 er der ialt levert 42 avhandlinger med emner fra denne disiplin til hovedfagseksamen i geografi. Da disse kandidater også er prøvet i landjordens geografi, hører de naturlig hjemme blandt geografene. Av praktiske hensyn er deres avhandlinger satt opp i en egen liste.  相似文献   

5.
At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.  相似文献   

6.
Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.  相似文献   

7.
Wilkins-Hearst antarktiske ekspedisjoner 1928—30. Roald Amundsens glimrende reise til sydpolen i 1911 danner avslutningen på en epoke. Den betegner høidepunktet av datidens teknikk i utrustning og utførelse. Det var den norske polarteknikk, utviklet av Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen, bundet til hundesleder og norske ski, som her feiret sin største triumf. Så kom verdenskrigen, og med den kolossale utvikling som flyvemaskinene fikk da, blev en ny tid i polarforskningen innledet. I den antarktiske forskning er Wilkins pioneren for den nye tids teknikk. Alt i 1920 reiste han som deltager i en flyveekspedisjon til Deception-øen (Syd Shetland), hvor han lærte å kjenne »the sterling qualities of the captains and managers of the Norwegian whaling companies«. Det var ekspedisjonens mål å utforske Kong Edward VII land og nå sydpolen ved hjelp av flyvemaskiner. Den hadde til sin rådighet 12 gamle militærflyvemaskiner, som det var hensikten å bruke i skift til sydpolen, idet mere enn halvparten av dem skulde efterlates på veien.  相似文献   

8.
Hydrologi er læren om vannets (ferskvannets) sirkulasjon, forekomst og bevegelse, og de årsaker som ligger til grunn herfor. For å kunne nyttiggjøre seg og ha kontroll over de muligheter og krefter som vannet er i besittelse av, og for å kunne møte alle de problemer som oppstår i forbindelse med vannets utnyttelse til de forskjellige formål, må man søke å utforske og forstå de forutsetninger og lover som ligger til grunn for alle fenomener i forbindelse med vannets forekomst både over, på og under jordens overflate, slik at nyttevirkningen for samfunnet blir den størst mulige. Som det vil forståes er Hydrologien en geofysisk vitenskap, og som sådan nær beslektet med Meteorologien, idet den behandler forholdet mellom nedbør og avløp og de forandringer i avløpet som forårsakes av variasjoner i temperatur, fordunstning og i de atmosfæriske forhold i sin alminnelighet. Det er også en vekselvirkning tilstede mellom de hydrologiske forhold på den ene side og de geografiske og geologiske på den annen, idet det rennende vann som bekjent øver innflytelse på. jordskorpens utformning i og med sin eroderende, oppløsende og transporterende evne.  相似文献   

9.
Det er alminnelig kjent at den pedagogiske diskusjon i de siste tiår har vært behersket av arbeidsskoletanken. Verdien av arbeidsskoleprinsippet virker umiddelbart innlysende, men en konsekvent gjennomføring av metoden er for tiden umulig i vår skole. Denne er fra gammel tid av utformet som »lekseskole« og vil vel beholde dette preg også i framtiden. Et altfor radikalt brudd med de tradisjonelle undervisningsformer vil sprenge rammen for vår nåværende skoleorganisasjon og kan lett føre til oppløsning. Vår skole står derfor i dag hverken pedagogisk eller teknisk rustet til å løse en slik oppgave. Våre Iærere får liten eller ingen praktisk utdanning i bruk av arbeidsskoleprinsippet, våre skolebygninger er bygd for »leseskolen«, og deres ntstyr svarer bare til dens behov.  相似文献   

10.
Enda er der gått så kort tid siden Fridtjof Nansens dod, at vi føler sorgen ved hans bortgang sterkest, men efterhånden vil sorgen vike plass for dyp takknemlighet over alt det han skapte.

Når Det norske geografiske selskap vier denne aften til Fridtjof Nansens minne, er det rimelig at tankene forst samles om Nansen som polforsker, han som drog på ski over Gronland, gikk inn i drivisen med Fram og slet sig med hunder og sleder helt nord til 86° 14', og som vendte hjem med epokegjorende geografiske opdagelser og et veld av iakttagelser.

Der stod glans av selve bedriftene, en glans som skaffet Nansen verdensberommelse da han 35 år gammel kom tilbake fra »Fram«- ierden, og der er neppe tvil om at i den almene bevissthet har Nansens innsats som idrettsmann og polarforsker trengt betydningen av hans store geografiske opdagelser i bakgrunnen til tross for at disse i sin tid fullstendig forandret meningene om polarstrokene.  相似文献   

11.
I sitt store verk »Ferd og fest« (Oslo 1929) bar Sverre Steen påvist hvor feilaktig det er å tro at fjellbygdene her i landet før i tiden lå som »avstengte« bygder, uten ferdsel og kulturpåvirkninger utenfra. Steen lar kildene fra sagatid og senmiddelalder komme til orde, og de sier alle at fjellviddene binder sammen, skogen skiller. Når all transport må foregå til fots eller med kløvhest, eller når det gjelder å drive fe, er det lettvint og greit å komme frem på skoglose, oversiktlige fjellvidder. »Dalen« bar ikke vært nogen naturlig omgrenset enhet hvad trafikken angår. Mange steds i fjellbygdene liar det vært lettere å ta sig frem opover dalen og over vannskillet enn gjennem skogene utover dalen. Dette gjelder for bandelsferder, som Sverre Steen særlig bar belyst, men det gjelder like fullt for beite, seterbruk og jernvinne, og til en viss grad bar også den faste bosetning fulgt efter. Ekspansjonen over skoglose vannskiller inn i andre elveområder er i virkeligheten et generelt trekk i dalbygdenes kulturgeografi. Det flyktigste studium av herredsgrensene er nok til å vise det.  相似文献   

12.
ABSTRAKT

Feltarbeid har en lang tradisjon i geografiundervisningen, men er fremdeles utfordrende å gjennomføre i skolefaget geografi. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kompetansemål i den nye læreplanen i geografi for videregående skole, utviklet gjennom Fagfornyelsen 2020. I kompetansemålet heter det at elevene skal kunne «gjennomføre eit feltarbeid for å undersøkje og presentere geografiske forhold». Dybdelæring er et viktig begrep i Fagfornyelsen, som blant annet innebærer å utvikle forståelse av begreper og sammenhenger i faget. Dette er ambisiøst for elever som får undervisning i geografi to timer per uke i ett år i videregående skole. I artikkelen undersøkes elementer som kan være viktige å ta hensyn til i undervisning av det overnevnte kompetansemålet. Gjennom drøfting av teori og empiriske eksempler identifiseres elementer som kan fremme dybdelæring: gi et oppdrag om å løse en arealsak og åpne for at elevene kan trekke inn egne etno-geografiske erfaringer, forbered elevene på feltarbeidet gjennom å øve på ferdigheter, gjennomfør feltarbeidet i nærmiljøet, diskuter data i lys av teori og etno-geografiske erfaringer, og reflekter over egne beslutninger i arealsaken. Disse elementene kan til sammen fungere som et rammeverk for lærere og forskere som skal designe feltarbeid i geografiundervisning som fremmer dybdelæring.  相似文献   

13.
I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.  相似文献   

14.
Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.  相似文献   

15.
Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.  相似文献   

16.
Ordtaket om at »Norge er flatt oppå« gjelder storstedelen av gradteigbladet Vinstra også, som inntas av f jellmark i omkring 1000 m o. h., især for Vinsterflyen som med sine 4 à 500 kvadratkilometer i denne høide vel er landets største høislette. Andre iøinafallende trekk i topografien er en fremherskende NW—SE løpende retning av vassdrag (Espedalen) og fjellrygger, dernest en tversgående retning NE—SW, som ikke er så tydelig på det topografiske kart, men straks faller i øinene fra ethvert utsiktspunkt: Nesten alle »høer« og »kamper« som hever sig over viddenivået (almindelig til 12–1400 m o. h., høiest i Heidalsmuen 1743 m) bar steil helning mot SE og slak skråning mot NW. Som en flåte stolte skuter seiler de over viddens bølgende hav med baugen mot SE og frontlinje SW—NE. I Vinstras dypt nedskårne dal gjennem Skåbu er den samme retning skarpt markert. Denne diagonalopdeling av kartbladets område finnes igjen i det små, som kløvningsretninger, tydeligst i rigide bergarter, og foldningsretninger mest synlig i de bløtere skifrige lag.  相似文献   

17.
Ludvig Kristensen Daa er vel mest kjent som den mislykte politiker og som den hensynsløse polemiske skribent. Men han var også, eller ville i alle fall være, vitenskapsmann. Det var innenfor historiens område han først gjorde seg bemerket. Han ble således for et par år like etter embetseksamen (1835–36) konstituert som lærer i dette fag ved universitetet under professor Steenblochs sykdom og senere etter hans død. Men da han sammen med P. A. Munch sokte om fast ansettelse som lektor i historie i 1837, ble Munch foretrukket, og Daa var ikke alene om å oppfatte dette som en politisk forbigåelse. Dette var hans første store skuffelse på det vitenskapelige område. Den neste kom et par år senere da han søkte en lærerpost i statsakonomi ved universitetet. Denne gang var det Schweigaard som gikk foran, og Daa anså seg etter dette som ferdig med Universitetet. Han kom likevel til å ende sine dager som professor i historie. I 1862 etterfulgte han Rudolf Keyser i dette embete, som han hadde til han døde i 1877.  相似文献   

18.
Det er en av de mange fordeler ved å bo i Central-China at man da for de fleste steders vedkommende må reise på Yangtze- kiang for a komme dit man skal. En behageligere og mer under-holdende reise skal man lete lenge efter. Det er derfor ikke å undres på at folk i Shanghai og andre steder benytter sin ferie til en tur op floden og tilbake. Tar man fra Shanghai og helt op til Chungking går det da med en fjorten dager à tre uker.

Hvad er det så man ser og oplever på en slik reise? Da jeg selv ikke har vært på hvad man kaller »den øvre flod«, men bare på den nedre og mellemste, skal jeg innskrenke mig til en liten antydning av hvad reisen Shanghai — Hankow bringer. Strekningen er på ca. 1000 kilometer, og reisen tar omtrent fire dager.

Man går ombord i Shanghai i en av de store flodbåter på et par tusen tonn. De kan på grunn av karakteren av flodfarten by på den første store behagelighet i form av plass, med deilige, brede dekk og store lugarer, hvor man ligger i almindelige senger.  相似文献   

19.
Berggrunnen i Island cr stort sett bygd opp av basaltlag og av den sakålte palagonittformasjonen. Basalt med nærstaende bergarter (f. eks. doleritt) dominerer i de nordlige randområdene, mens palagonittformasjonen er mest utbredt i de sentrale delene av landet. I palagonittformasjonen er det mange forskjellige bergarter som lava med varierende sammensetning, tuff, breksje, sandstein, konglomerat, m. v. Ingen av bergartene i Island er eldre enn tertiær. Det fines dessutsn store arealer der det i overflaten ligger lava fra postglacial tid. Den unge lavaen kalles på. Islandsk«hraun».

Det regnes at praktisk talt heile Island har vsert bredekt under istida. Morenejord er derfor en viktig jordartsgruppe. Ved avslutningen av siste istid lå landet lavere i forhold til havoverflaten enn nå. Den høyeste marine grensa regnes grovt sett å nå opp til omkring 100 m. I de lavere kysttraktene må en altså, vente å finne vannsedimenter. Lenger innover i landet er det også sedimenter, sæ langs vassdragene. Mest kjent er de store glacifluviale avleiringene inntil breene — såkalte sandere.  相似文献   

20.
Ingrid Semmingsens verk »Veien mot vest« er en moderne og vel underbygget avhandling om utvandringen fra Norge. Annen del som kom i 1950, behandler tida 1865—1915.1 Enhver norsk historiker som behandler dette tidsrommet, vil komme bort i problemer som står i forbindelse med utvandringen.

Ingrid Semmingsen søker å, belyse utvandringsproblemet fra alle sider. Bl. a. gir hun en klar framstilling av hvordan utvandrerstrommen varierte med konjunkturene i Norge og Amerika. Også det sosiale miljø på begge sider blir belyst. En kan lajre meget av kulturgeografisk interesse ved a studere hennes verk.

Likevel er avhandlingen i forste rekke et historisk verk. De kulturgeografiske forhold tas med som et nodvendig ledd for a forklare den historiske utvikling.

Det fins uhyre mengder av spredte opplysninger som lokalhistorikere og bygdegeografer kan utnytte når de skildrer utvandringen og dens betydning for et begrenset område i Norge. For landet som helhet er det nodvendig å, søke til »Veien mot vest« og til offisiell statistikk og utredninger.  相似文献   

设为首页 | 免责声明 | 关于勤云 | 加入收藏

Copyright©北京勤云科技发展有限公司  京ICP备09084417号