Litt om relieffet langs Vinstra og fjellfolkets kamp mot tyngdekraften |
| |
| Abstract: | Ordtaket om at »Norge er flatt oppå« gjelder storstedelen av gradteigbladet Vinstra også, som inntas av f jellmark i omkring 1000 m o. h., især for Vinsterflyen som med sine 4 à 500 kvadratkilometer i denne høide vel er landets største høislette. Andre iøinafallende trekk i topografien er en fremherskende NW—SE løpende retning av vassdrag (Espedalen) og fjellrygger, dernest en tversgående retning NE—SW, som ikke er så tydelig på det topografiske kart, men straks faller i øinene fra ethvert utsiktspunkt: Nesten alle »høer« og »kamper« som hever sig over viddenivået (almindelig til 12–1400 m o. h., høiest i Heidalsmuen 1743 m) bar steil helning mot SE og slak skråning mot NW. Som en flåte stolte skuter seiler de over viddens bølgende hav med baugen mot SE og frontlinje SW—NE. I Vinstras dypt nedskårne dal gjennem Skåbu er den samme retning skarpt markert. Denne diagonalopdeling av kartbladets område finnes igjen i det små, som kløvningsretninger, tydeligst i rigide bergarter, og foldningsretninger mest synlig i de bløtere skifrige lag. |
| |
| Keywords: | |
|
|
